Hva Tilbyr Jesus?

Les Bibelen i russetiden!

Utsendt

40 dager

Be for Japan

SENDT

40 dager med Jesus

Hva gjorde Jesus og hvorfor er det viktig?

Hvordan var Jesus?

Din Tro: Kristen Tro 101

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch31" data-usfm="GEN.31">
 <div class="label">31</div><div class="s">Jakob drar fra Laban</div><div class="p"> 1S&#229; fikk Jakob h&#248;re at Labans s&#248;nner hadde sagt: Jakob har tilrevet seg alt det v&#229;r far eide. Det er av v&#229;r fars eiendom han har lagt seg til all denne rikdommen. 2Jakob la merke til Labans ansikt, og se, han var ikke den samme mot ham som f&#248;r. 3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til ditt fedreland og til din slekt, og jeg vil v&#230;re med deg. #28:15. 4Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea at de skulle komme ut i marken, hvor han var med buskapen. 5Og han sa til dem: Jeg ser av deres fars ansikt at han ikke er som f&#248;r mot meg. Men min fars Gud har v&#230;rt med meg. </div><div class="p"> 6Og dere vet selv at av all min makt har jeg tjent deres far. 7Likevel har deres far bedratt meg og forandret l&#248;nnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke f&#229; skade meg. #29:25. 31:29,41,42. Sal 105:14. 8N&#229;r han sa: Det flekkete skal v&#230;re din l&#248;nn! - da fikk alt sm&#229;feet flekkete unger. Og n&#229;r han sa: Det stripete skal v&#230;re din l&#248;nn! - da fikk alt sm&#229;kveget stripete unger. #30:32,33. 9Slik har Gud tatt den buskapen som tilh&#248;rte deres far, og gitt den til meg. 10Det skjedde ved den tiden da sm&#229;feet paret seg, at jeg l&#248;ftet mine &#248;yne og s&#229; i en dr&#248;m - og se, bukkene som paret seg med sm&#229;feet var stripete, flekkete og prikkete. 11Guds engel sa til meg i dr&#248;mmen: Jakob! Og jeg svarte: Ja, her er jeg. 12Da sa han: L&#248;ft n&#229; blikket og se: Alle bukkene som parer seg med sm&#229;feet, er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt det Laban gj&#248;r mot deg. 13Jeg er den Gud som m&#248;tte deg i Betel, der hvor du salvet en minnestein og hvor du gjorde meg et l&#248;fte. Bryt n&#229; opp! Dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt f&#248;deland. #28:13-18. 14Da svarte Rakel og Lea: Har vi vel lenger noen lodd eller arv i v&#229;r fars hus? 15Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss, og attp&#229; har han gjort seg til gode med prisen som han fikk for oss! 16Derfor - all den rikdommen Gud har tatt fra v&#229;r far, den tilh&#248;rer oss og v&#229;re barn. Og n&#229;, alt det Gud har sagt til deg, gj&#248;r det. </div><div class="p"> 17S&#229; br&#248;t Jakob opp. Han satte sine barn og koner p&#229; kamelene. 18Og han f&#248;rte med seg hele buskapen sin og alt det godset han hadde samlet seg - det feet han eide, som han hadde vunnet i Mesopotamia. Han dro av sted til Kana&#8217;ans land, til Isak, sin far. </div><div class="p"> 19Men Laban var dratt bort p&#229; saueklipping, da stjal Rakel sin fars husguder. #v.34. 35:2. Dom 17:5. 18:4.#1Sam 19:13. Hos 3:4. 20Og Jakob overlistet arameeren Laban. Han fortalte ham ikke noe om at han var i ferd med &#229; flykte. 21S&#229; r&#248;mte han med alt det han hadde. Han br&#248;t opp og satte over elven, og tok veien til Gilead-fjellet. #v.47.</div><div class="s">Laban forf&#248;lger Jakob</div><div class="p"> 22P&#229; den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob var flyktet. 23Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham sju dagsreiser, og n&#229;dde ham igjen p&#229; Gilead-fjellet. 24Men Gud kom til arameeren Laban i en dr&#248;m om natten og sa til ham: Vokt deg vel for &#229; si noe til Jakob, verken godt eller ondt! #20:3,6. 25Da Laban n&#229;dde Jakob igjen, hadde Jakob sl&#229;tt opp teltet sitt p&#229; berget. Ogs&#229; Laban og hans slektninger slo opp teltet sitt der p&#229; Gilead-fjellet. 26Da sa Laban til Jakob: Hva er det du har gjort? Du har narret meg og bortf&#248;rt d&#248;trene mine som om de var tatt til fange i krig! 27Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal deg bort fra meg uten &#229; si noe til meg om det? Jeg ville ha sendt deg av sted med gledesrop og sang, med tamburiner og harper! 28Du lot meg ikke engang f&#229; kysse mine s&#248;nner og d&#248;tre. Det var d&#229;rlig gjort av deg! 29Jeg har i min makt &#229; gj&#248;re ondt mot dere, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Ta deg i vare for &#229; si noe til Jakob, verken godt eller ondt! #v.24,42,53. 30Men n&#229;r du n&#229; er dratt bort fordi du hadde slik lengsel etter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? #v.19. 31Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd, og jeg tenkte at du kanskje kunne ta d&#248;trene dine fra meg med makt. 32Men den du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se n&#229; etter her i v&#229;re slektningers n&#230;rv&#230;r, og finn ut hva som er ditt blant det jeg har hos meg, og ta det med deg! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stj&#229;let dem. 33Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trellkvinnenes telt, men fant ikke noe. S&#229; gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt. 34Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg p&#229; den. Laban gjennoms&#248;kte hele teltet, men fant ingen ting. 35Og hun sa til sin far: Min herre m&#229; ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er p&#229; kvinners vis med meg! Han lette omkring, men fant ikke husgudene. 36Da ble Jakob vred og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til ham: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du forf&#248;lger meg slik? 37Du har n&#229; lett gjennom alt det jeg eier, hva fant du da som h&#248;rer ditt hus til? Legg det fram her for mine slektninger og dine slektninger, og la dem d&#248;mme mellom oss to. 38Disse tjue &#229;rene har jeg v&#230;rt hos deg. Sauene og geitene dine har ikke f&#248;dt i utide, og v&#230;rene av sm&#229;feet har jeg ikke ett opp! 39Det som var revet i hjel, kom jeg ikke hjem til deg med, jeg godtgjorde selv skaden. Av min h&#229;nd krevde du det, enten det var stj&#229;let om dagen eller det var stj&#229;let om natten. 40Slik hadde jeg det: Om dagen fort&#230;rtes jeg av hete, og av kulde om natten. S&#248;vnen flydde fra mine &#248;yne. 41Disse tjue &#229;rene har jeg n&#229; v&#230;rt i ditt hus. Jeg har tjent deg i fjorten &#229;r for dine to d&#248;tre, og i seks &#229;r for sm&#229;feet. Men du har forandret l&#248;nnen min ti ganger. #29:18,27,30. 31:7. 42Hadde ikke min fars Gud v&#230;rt med meg, Abrahams Gud, Isaks redsel, - sannelig, da hadde du sendt meg tomhendt av sted! Men Gud har sett min plage og mine henders slit, og han har d&#248;mt i natt. #v.24, 29. Jes 8:13 43Da svarte Laban og sa til Jakob: D&#248;trene er mine d&#248;tre og barna er mine barn. Buskapen er min buskap - alt det du ser, er mitt! Hva skulle jeg kunne gj&#248;re i dag mot disse mine d&#248;tre eller mot deres barn, som de har f&#248;dt? 44S&#229; kom n&#229;, la oss gj&#248;re en pakt, jeg og du. Den skal v&#230;re et vitne mellom meg og deg. </div><div class="s">Jakob og Laban inng&#229;r en pakt</div><div class="p"> 45Da tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestein. 46Og Jakob sa til slektningene sine: Sank sammen stein! De tok steiner og laget en r&#248;ys, og s&#229; holdt de m&#229;ltid der ved steinr&#248;ysa. 47Laban kalte den Jegar-Sahaduta*, og Jakob kalte den Gal-Ed*. #*vitne-r&#248;ys. 48Da sa Laban: Denne r&#248;ysa skal i dag v&#230;re vitne mellom meg og deg. Derfor fikk den navnet Gal-Ed, #Jos 22:27. 24:27. 49men ogs&#229; Mispa*, for han sa: Herren skal holde vakt mellom meg og deg n&#229;r vi kommer hverandre av syne. #*vaktt&#229;rn. 50Dersom du skulle fare ille med mine d&#248;tre, eller hvis du tar deg andre koner ved siden av mine d&#248;tre, da er Gud vitne mellom meg og deg, selv om det ikke er noe menneske med oss. #1Sam 12:5,6. Jer 42:5.# 51S&#229; sa Laban til Jakob: Se, denne r&#248;ysa og denne minnesteinen har jeg satt mellom meg og deg. 52Denne r&#248;ysa skal v&#230;re vitne, og minnesteinen skal v&#230;re vitne om at jeg ikke skal dra forbi denne r&#248;ysa til deg, og at du ikke skal dra forbi denne r&#248;ysa og denne minnesteinen for &#229; gj&#248;re ondt. 53Abrahams Gud og Nakors Gud - han som var deres fars Gud - han skal d&#248;mme mellom oss. Og Jakob sverget ved hans far Isaks redsel. #v.42. 28:13. 54S&#229; ofret Jakob et slaktoffer der p&#229; fjellet og innb&#248;d slektningene sine til m&#229;ltid. Og de holdt m&#229;ltid og ble natten over p&#229; fjellet. 55Tidlig om morgenen sto Laban opp. Han kysset sine s&#248;nner og sine d&#248;tre, og velsignet dem. S&#229; dro Laban bort og vendte hjem igjen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch32" data-usfm="GEN.32">
 <div class="label">32</div><div class="p"> 1Jakob dro da sin vei videre, og Guds engler m&#248;tte ham.#48:16.Sal 34:8 2Og Jakob sa, da han s&#229; dem: Dette er Guds leir! Og han kalte stedet Mahanajim*. #*to leirer.</div><div class="s">Esau kommer mot Jakob</div><div class="p"> 3S&#229; sendte Jakob bud foran seg til Esau, sin bror, i landet Se&#8217;ir, p&#229; Edoms mark. 4Han b&#248;d dem og sa: Dere skal si til min herre Esau: S&#229; sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og v&#230;rt der helt til n&#229;. 5Jeg har f&#229;tt okser, esler og sm&#229;fe, treller og trellkvinner. N&#229; sender jeg bud til min herre for &#229; fortelle dette, og for &#229; finne n&#229;de for dine &#248;yne. #30:43. 6Sendebudene kom tilbake til Jakob og meldte: Vi kom til din bror, til Esau. N&#229; kommer han selv i m&#248;te med deg, og fire hundre mann med ham. </div><div class="p"> 7Da ble Jakob meget forferdet. Han delte folket som var med ham, og sm&#229;feet, storfeet og kamelene i to leirer. 8For han sa: Om Esau kommer til den ene leiren og sl&#229;r den, s&#229; kan den leiren som er igjen, f&#229; berge seg unna. 9Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gj&#248;re vel imot deg! #31:3,13,42. 10Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan her, og n&#229; er jeg blitt til to leirer. #18:27. 2Sam 7:18. Matt 8:8. 11Jeg ber deg, fri meg fra min brors h&#229;nd, fra Esaus h&#229;nd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og sl&#229; i hjel meg og mine, b&#229;de mor og barn. 12Du har jo selv sagt: Jeg vil gj&#248;re vel imot deg! Jeg vil la &#230;tten din bli som havets sand som ikke kan telles for mengde. #12:2. 22:17. 28:14.# 13Han ble der den natten. Og s&#229; tok han ut av det som han eide en gave til Esau, sin bror: 14To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue v&#230;rer, 15tretti melkekameler med sine f&#248;ll, f&#248;rti kuer, ti okser, tjue eselhopper og ti esler. 16Han ga dem i sine tjeneres h&#229;nd, hver flokk for seg, og han sa til tjenerne: Dra n&#229; foran meg, og la det v&#230;re god avstand mellom hver flokk! 17Han b&#248;d den f&#248;rste og sa: N&#229;r Esau, min bror, m&#248;ter deg og han sp&#248;r deg: Hvem h&#248;rer du til, og hvor skal du hen? Hvem eier disse dyrene som du driver foran deg? 18da skal du si: Dette tilh&#248;rer din tjener Jakob. Det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv etter. </div><div class="p"> 19Slik befalte han ogs&#229; den andre og den tredje og alle dem som drev fram flokkene. Han sa: P&#229; denne m&#229;ten skal dere tale til Esau n&#229;r dere m&#248;ter ham. 20Dere skal si: Se, ogs&#229; din tjener Jakob kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil forsone ham med den gaven som jeg sender foran meg. Og siden vil jeg selv m&#248;te ham ansikt til ansikt. Kanskje han da vil ta n&#229;dig imot meg? </div><div class="p"> 21S&#229; dro de i forveien med gaven, men selv ble han denne natten i leiren. </div><div class="s">Jakobs kamp med Gud</div><div class="p"> 22Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve s&#248;nner, og gikk over vadestedet ved Jabbok. 23Han tok og satte dem over elven, og f&#248;rte ogs&#229; over alt det han eide. 24Jakob ble s&#229; alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. #Hos 12:4,5. 25Da mannen s&#229; at han ikke kunne overvinne ham, r&#248;rte han ved hoftesk&#229;len hans, og Jakobs hoftesk&#229;l gikk av ledd mens han kjempet med ham. </div><div class="p"> 26Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. 27Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob. 28Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. #35:10. 1Kong 18:31. Hos 12:4,5.#*den som kjemper med Gud. 29Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor sp&#248;r du om mitt navn? Og han velsignet ham der. #2Mos 3:13. Dom 13:17,18. 30Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet. #16:13.#2Mos 20:19. 33:20. 5Mos 5:24. Dom 6:22,23. 13:22. Sal 42:6. *Pniel eller Pnuel betyr Guds &#229;syn. 31Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel. Men han haltet p&#229; hoften sin. 32Derfor er det s&#229; til denne dag, at Israels barn aldri eter spennesenen som er p&#229; hoftesk&#229;len, fordi han r&#248;rte ved Jakobs hoftesk&#229;l p&#229; spennesenen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | TorahPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer