Frem til påske

Salt sommer

Alle som strever: Gud er med meg

Frø: Hva og hvorfor

Glede på reisen: Å finne håp midt i prøvelser

Utforsk det episke templet i Jerusalem

Utvalgt - La kvinnen i Kristus tre fram

Nådens hymne

Elsk og fortsett å elske

Reis deg, bli lys!

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch19" data-usfm="GEN.19">
 <div class="label">19</div><div class="s">Engler berger Lot og familien hans</div><div class="p"> 1De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot s&#229; dem, reiste han seg og gikk dem i m&#248;te, b&#248;yde seg med ansiktet mot jorden #18:2-5,22. 2og sa: Gode herrer, jeg ber dere, legg veien om deres tjeners hus. Bli der i natt og vask f&#248;ttene. S&#229; kan dere st&#229; tidlig opp i morgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli p&#229; gaten i natt. #18:6-8. Heb 13:2. 3Men han n&#248;dde dem sterkt, og de tok inn hos ham. Da de kom inn i huset, gjorde han i stand et m&#229;ltid for dem. Han bakte usyret br&#248;d, og de spiste. 4F&#248;r de enn&#229; hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. </div><div class="p"> 5De ropte p&#229; Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? F&#248;r dem ut til oss s&#229; vi kan ha omgang med dem. #Dom 19:22. Jes 3:9. Rom 1:27. 6Lot gikk da ut til dem i inngangen og stengte d&#248;ren etter seg 7og sa: Jeg ber dere, mine br&#248;dre, gj&#248;r da ikke det som ondt er! 8Se, jeg har to d&#248;tre som ingen mann har v&#230;rt n&#230;r. La meg f&#229; sende dem ut til dere, s&#229; dere kan gj&#248;re med dem hva dere finner for godt. Gj&#248;r bare ikke disse mennene noe, siden de har funnet ly under mitt tak. 9Men de sa: G&#229; vekk! Og s&#229; sa de: Denne ene mannen er kommet for &#229; bo som fremmed her, og s&#229; opptrer han bestandig som dommer! N&#229; vil vi fare verre med deg enn med dem. S&#229; trengte de voldsomt inn p&#229; mannen - p&#229; Lot, og stormet fram for &#229; sprenge d&#248;ren. #2Mos 2:14. 2Pet 2:8. 10Da strakte mennene h&#229;nden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte d&#248;ren. 11Og folket som var utenfor d&#248;ren til huset, slo de med blindhet, b&#229;de sm&#229; og store, s&#229; de forgjeves strevde for &#229; finne inngangen. #5Mos 28:28,29. 2Kong 6:18. Apg 13:11. 12Da sa mennene til Lot: Har du enn&#229; noen her - svigers&#248;nner, s&#248;nner eller d&#248;tre eller hvem du ellers har i byen - s&#229; f&#248;r dem bort herfra! </div><div class="p"> 13For n&#229; skal vi &#248;delegge dette stedet, fordi klageropet mot dem er stort for Herrens &#229;syn, og Herren har sendt oss for &#229; &#248;delegge det. #18:20,21. 14Da gikk Lot ut og talte til svigers&#248;nnene sine, de som skulle ha d&#248;trene hans. Han sa: St&#229; opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil n&#229; &#248;delegge byen. Men svigers&#248;nnene tenkte at han drev gj&#248;n. 15Da n&#229; morgenen grydde, skyndte englene p&#229; Lot og sa: St&#229; opp, ta din kone og dine to d&#248;tre som er her, s&#229; du ikke blir revet bort p&#229; grunn av ondskapen her i byen! #2Pet 2:7.</div><div class="p"> 16Men da han n&#248;lte, tok mennene b&#229;de ham og hans kone og hans to d&#248;tre ved h&#229;nden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de f&#248;rte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen. 17Da de n&#229; hadde f&#248;rt dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted p&#229; hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort! </div><div class="p"> 18Men Lot sa til dem: &#197; nei, Herre! 19Se, n&#229; har din tjener funnet n&#229;de for dine &#248;yne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved &#229; berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til &#229; flykte opp i fjellene uten at ulykken kan n&#229; meg s&#229; jeg d&#248;r. 20Se, byen der borte er n&#230;r nok &#229; flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg f&#229; flykte dit - er den ikke liten? - s&#229; jeg kan berge livet! 21Da sa han til ham: Se, ogs&#229; i dette har jeg h&#248;rt deg. Jeg skal ikke &#248;delegge den byen du har talt om. 22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gj&#248;re noe f&#248;r du er kommet dit. Derfor har byen f&#229;tt navnet Soar*. #v.20. 14:2. *liten.</div><div class="s">Herren &#248;delegger Sodoma og Gomorra</div><div class="p"> 23Solen var g&#229;tt opp over jorden da Lot kom til Soar. </div><div class="p"> 24Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. #5Mos 29:23. Sal 11:6. Jes 13:19. Jer 50:40. Esek 16:50.#38:22. Amos 4:11. Luk 17:29. 2Pet 2:6. Jud 7.</div><div class="p"> 25Han &#248;dela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde p&#229; marken. 26Men Lots kone, som fulgte etter ham, s&#229; seg tilbake. Da ble hun til en saltst&#248;tte. #v.17. Luk 17:32.</div><div class="p"> 27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde st&#229;tt for Herrens &#229;syn, </div><div class="p"> 28og han s&#229; ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, r&#248;ken steg opp fra landet som r&#248;ken fra en smelteovn. 29Slik skjedde det, at da Gud &#248;dela byene p&#229; sletten, da kom Gud Abraham i hu og f&#248;rte Lot midt ut av &#248;deleggelsen, da han &#248;dela de byene som Lot hadde bodd i. #2Pet 2:7.</div><div class="s">Lot og d&#248;trene hans</div><div class="p"> 30Lot dro s&#229; ut fra Soar, opp i fjellene, og ble boende der, og hans to d&#248;tre med ham. For han var redd for &#229; bli i Soar. Han bodde i en berghule, han og hans to d&#248;tre. </div><div class="p"> 31Da sa den f&#248;rstef&#248;dte til den yngre: V&#229;r far er gammel, og det finnes ikke en mann her som kan g&#229; inn til oss etter all verdens vis. 32Kom, la oss gi v&#229;r far vin &#229; drikke og legge oss hos ham, slik at vi kan holde &#230;tten i live ved v&#229;r far. #3Mos 18:7. 33Samme natt ga de sin far vin &#229; drikke, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 34Dagen etter sa s&#229; den eldste til den yngste: Se, i natt l&#229; jeg hos min far. La oss ogs&#229; denne natt gi ham vin &#229; drikke. G&#229; s&#229; du inn og legg deg hos ham, s&#229; vi kan holde &#230;tten i live ved v&#229;r far. 35S&#229; ga de ogs&#229; denne natten sin far vin &#229; drikke, og den yngste gikk og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp. 36Slik ble begge Lots d&#248;tre med barn ved sin far. 37Den eldste f&#248;dte en s&#248;nn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som er til den dag i dag. 38Den yngste f&#248;dte ogs&#229; en s&#248;nn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som ogs&#229; er til den dag i dag. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch20" data-usfm="GEN.20">
 <div class="label">20</div><div class="s">Abraham, Sara og kong Abimelek</div><div class="p"> 1S&#229; dro Abraham derfra til sydlandet og slo seg til mellom Kadesj og Sur. Senere bodde han en tid i Gerar. #25:18. 26:1,6. 2Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min s&#248;ster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk av sted og tok Sara. #12:13,15. 26:7. 3Gud kom da til Abimelek i en dr&#248;m om natten og sa til ham: Du er d&#248;dsens p&#229; grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns hustru. #12:17,18. 31:24.</div><div class="p"> 4Men Abimelek hadde ikke r&#248;rt henne, og han sa: Herre, vil du da ogs&#229; sl&#229; rettferdige folk i hjel? 5Har han ikke selv sagt til meg: Hun er s&#248;steren min? Og hun har ogs&#229; sagt: Han er min bror! I mitt hjertes uskyld og med rene hender har jeg gjort dette. 6Gud sa til ham i dr&#248;mmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyld. Og jeg har ogs&#229; hindret deg fra &#229; synde mot meg, derfor har jeg ikke latt deg r&#248;re henne. 7Og n&#229;, la mannen f&#229; sin hustru tilbake! For han er en profet, og han skal be for deg, s&#229; du f&#229;r leve. Men dersom du ikke sender henne tilbake, s&#229; vit at du visselig skal d&#248;, du og alle dine. #Job 42:8. Sal 105:15. 8S&#229; sto Abimelek tidlig opp om morgenen og kalte sammen alle tjenerne sine. Han fortalte dem alt dette, og mennene hans ble meget redde. </div><div class="p"> 9Abimelek kalte da Abraham til seg og sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss! Og hva er det jeg har syndet mot deg, siden du har f&#248;rt s&#229; stor en synd over meg og riket mitt? Du har gjort ting mot meg som ingen skulle gj&#248;re. 10Og Abimelek sa til Abraham: Hva har du hatt for &#248;ye, siden du gjorde dette? 11Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det finnes sikkert ingen gudsfrykt her. De vil sl&#229; meg i hjel for min kones skyld. #12:12. 26:7. 12Dessuten er hun ogs&#229; virkelig s&#248;steren min. Hun er min fars datter, men ikke datter av min mor, og hun ble ektefellen min. 13Og da Gud b&#248;d meg &#229; vandre omkring borte fra min fars hus, da sa jeg til henne: Slik m&#229; du vise din kj&#230;rlighet mot meg: P&#229; hvert sted hvor vi kommer, m&#229; du si om meg: Han er min bror! 14S&#229; tok Abimelek sm&#229;fe og storfe, treller og trellkvinner og ga til Abraham. Og han lot ham f&#229; Sara, sin hustru, tilbake. #12:16,19.</div><div class="p"> 15Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger &#229;pent for deg. Bo hvor du finner for godt! 16Og til Sara sa han: Se, n&#229; har jeg gitt din bror tusen sekel s&#248;lv. Det er en sonegave for alle deres &#248;yne som er sammen med deg. For dem alle har du n&#229; f&#229;tt oppreisning. 17S&#229; ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, s&#229; de fikk barn. </div><div class="p"> 18For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. #12:17. 29:31. 1Sam 1:5.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch21" data-usfm="GEN.21">
 <div class="label">21</div><div class="s">Isak blir f&#248;dt</div><div class="p"> 1Herren s&#229; til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovt. #17:16,19,21. 18:10,14. 2Sara ble med barn og f&#248;dte Abraham en s&#248;nn i hans h&#248;ye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om. #Gal 4:22. Heb 11:11. 3Og s&#248;nnen som Abraham hadde f&#229;tt, som Sara hadde f&#248;dt ham, ga han navnet Isak. #17:19,21. 4Abraham omskar Isak, sin s&#248;nn, da gutten var &#229;tte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham. #17:10-12. Apg 7:8. 5Abraham var hundre &#229;r gammel da han fikk sin s&#248;nn Isak. 6Da sa Sara: Gud har gjort det s&#229; jeg m&#229; le! Alle som h&#248;rer dette, vil le med meg. #17:17. 18:12,13.</div><div class="p"> 7Og hun sa: Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi sm&#229;barn bryst! Og s&#229; har jeg f&#248;dt ham en s&#248;nn i hans h&#248;ye alder. 8Gutten vokste og ble avvent, og Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen Isak var avvent. </div><div class="s">Hagar og Ismael sendes ut i &#248;rkenen</div><div class="p"> 9Men Sara s&#229; at s&#248;nnen som egypterkvinnen Hagar hadde f&#248;dt Abraham, spottet, #16:15. Gal 4:29.</div><div class="p"> 10og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og s&#248;nnen hennes! For trellkvinnens s&#248;nn skal ikke arve med s&#248;nnen min, med Isak. #Gal 4:30. 11Dette gjorde Abraham meget ondt for s&#248;nnens skyld. 12Men Gud sa til Abraham: Frykt ikke for guttens eller din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en &#230;tt. #17:21. Rom 9:7. Heb 11:18.</div><div class="p"> 13Men ogs&#229; trellkvinnens s&#248;nn vil jeg gj&#248;re til et folk, fordi han er din s&#248;nn. #16:10. 17:20. 25:16. 14Da sto Abraham tidlig opp om morgenen, og han tok br&#248;d og en skinnsekk med vann og ga det til Hagar og la det p&#229; skulderen hennes. Han ga henne gutten med og sendte henne bort. Hun dro av sted og gikk seg vill i villmaken ved Be&#8217;er-Sjeba. #v.31.</div><div class="p"> 15Da det var forbi med vannet i skinnsekken, la hun gutten fra seg under en busk. 16S&#229; gikk hun og satte seg et stykke fra, omtrent s&#229; langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se p&#229; at gutten d&#248;r. Hun satt der et stykke fra ham, og brast i gr&#229;t. 17Men Gud h&#248;rte gutten gr&#229;te, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke! For Gud har h&#248;rt guttens gr&#229;t der han ligger. 18St&#229; opp! Reis gutten opp og hold ham fast i h&#229;nden. For jeg vil gj&#248;re ham til et stort folk. #v.13. 16:10. 25:12. 19Og Gud &#229;pnet hennes &#248;yne s&#229; hun fikk se en vannkilde. Da gikk hun dit og fylte skinnsekken med vann, og hun lot gutten drikke. 20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde ute i &#248;demarken, og han ble bueskytter. 21Han bosatte seg i Paran-&#248;rkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt. </div><div class="s">Abrahams pakt med Abimelek</div><div class="p"> 22P&#229; denne tiden kom Abimelek og Pikol, h&#230;rf&#248;reren hans, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt det du gj&#248;r! #20:14. 26:26,28.</div><div class="p"> 23S&#229; tilsverg meg n&#229; her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg og min s&#248;nn eller min &#230;tt! Likesom jeg har vist godhet mot deg, s&#229; skal du gj&#248;re det samme mot meg og mot det landet hvor du har bodd som fremmed. 24Og Abraham sa: Ja, jeg sverger. 25Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en br&#248;nn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 26Abimelek svarte: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Verken har du sagt meg det, eller har jeg h&#248;rt det f&#248;r i dag. 27Da tok Abraham sm&#229;fe og storfe og ga Abimelek, og de to gjorde en pakt med hverandre. 28Og Abraham stilte sju sauelam av buskapen for seg selv. 29Abimelek spurte da Abraham: Hva betyr det at du har stilt disse sju sauelam her for seg selv? 30Han svarte: Disse sju lammene skal du ta i mot av meg, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne br&#248;nnen. 31Derfor kalte de dette stedet Be&#8217;er-Sjeba*, for der gjorde de begge sin ed. #*eds-br&#248;nnen. 32S&#229; gjorde de da en pakt ved Be&#8217;er-Sjeba, og Abimelek og Pikol, h&#230;rf&#248;reren hans, br&#248;t opp og vendte tilbake til filisterlandet. 33Abraham plantet en tamarisk i Be&#8217;er-Sjeba, og der p&#229;kalte han Herrens, den evige Guds navn. </div><div class="p"> 34Og Abraham bodde som fremmed i lang tid i filistrenes land. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | I Libri della BibbiaPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer