Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkDEU">
 <div class="chapter ch8" data-usfm="DEU.8">
 <div class="label">8</div><div class="p"> 1Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel p&#229; &#229; holde, s&#229; dere m&#229; leve og bli tallrike. Da skal dere komme inn i det landet Herren med ed har lovt deres fedre, og ta det i eie. 2Kom i hu hele den veien Herren din Gud har f&#248;rt deg i disse f&#248;rti &#229;r i &#248;rkenen, for &#229; ydmyke deg og pr&#248;ve deg og for &#229; kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. 3Han ydmyket deg og lot deg hungre. Han ga deg manna &#229; ete, en mat som verken du eller dine fedre kjente, fordi han ville la deg vite at mennesket ikke lever av br&#248;d alene, men at mennesket lever av hvert ord som g&#229;r ut av Herrens munn. #2Mos 16:14 ff. Matt 4:4. Luk 4:4. 4Dine kl&#230;r ble ikke utslitt, og din fot ble ikke hoven i disse f&#248;rti &#229;r. #29:5. Neh 9:21. 5S&#229; forst&#229; da i ditt hjerte at likesom en mann opptukter sin s&#248;nn, slik opptuktet Herren din Gud deg. #Ord 3:12. Heb 12:6. 6Og hold Herrens, din Guds bud, s&#229; du vandrer p&#229; hans veier og frykter ham! 7N&#229;r Herren din Gud f&#248;rer deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og p&#229; fjellene, 8et land med hvete og bygg og vintr&#230;r og fikentr&#230;r og granatepletr&#230;r, et land med oljetr&#230;r og honning, 9et land hvor du ikke skal ete ditt br&#248;d i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, 10og n&#229;r du s&#229; eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg, </div><div class="p"> 11da vokt deg for &#229; glemme Herren din Gud, s&#229; du ikke tar vare p&#229; hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg p&#229;legger deg i dag. </div><div class="s">Glem ikke Herren din Gud som f&#248;rte deg ut av Egypt</div><div class="p"> 12N&#229;r du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 13og ditt storfe og ditt sm&#229;fe &#248;kes, og ditt s&#248;lv og ditt gull &#248;kes, og all din eiendom &#248;kes - 14vokt deg at du da ikke opph&#248;yer deg i ditt hjerte, s&#229; du glemmer Herren din Gud, som f&#248;rte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. #6:12. 15Han er den som ledet deg i den store og forferdelige &#248;rkenen blant giftige slanger og skorpioner og p&#229; t&#248;rre &#248;demarker, hvor det ikke fantes vann. Han lot det str&#248;mme vann ut for deg av den harde klippen. #2Mos 17:6. 4Mos 21:6. 20:10. Sal 78:15. 104:8. 16Han ga deg manna &#229; ete i &#248;rkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for &#229; ydmyke deg og pr&#248;ve deg og s&#229; til sist gj&#248;re vel imot deg. #v.3 ff. 2Mos 16:15. 17Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke h&#229;nd som har vunnet meg denne rikdommen. #Amos 6:13. 18Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til &#229; vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inng&#229;tt med dine fedre, som en kan se den dag i dag. #4:31. 4Mos 23:19. 19Men dersom du glemmer Herren din Gud og f&#248;lger andre guder og dyrker dem og tilber dem, da vitner jeg mot dere i dag at dere for visst skal omkomme. #4:26. 28:15 ff. 30:17 ff. Jos 23:16. 20Likesom de hedningene Herren lar omkomme for dere, slik skal ogs&#229; dere omkomme, fordi dere ikke h&#248;rer p&#229; Herrens, deres Guds r&#248;st. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkDEU">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="DEU.9">
 <div class="label">9</div><div class="s">Alt Israel har f&#229;tt, skyldes Herrens godhet</div><div class="p"> 1H&#248;r, Israel! Du g&#229;r n&#229; over Jordan for &#229; komme inn og underlegge deg folk som er st&#248;rre og sterkere enn du. De har store byer med murer som n&#229;r til himmelen. #1:28. 2Det er et stort folk og h&#248;yt av vekst, anakittenes barn. Du kjenner dem selv, og du har h&#248;rt hva som blir sagt om dem: Hvem kan st&#229; seg mot Anaks barn? #4Mos 13:33. Jos 10:21,22. 3S&#229; skal du vite i dag at Herren din Gud, han som g&#229;r fram foran deg som en fort&#230;rende ild, han skal &#248;delegge dem. Han skal ydmyke dem for deg, s&#229; du raskt kan drive dem bort og gj&#248;re ende p&#229; dem, slik som Herren har sagt til deg. #4:24. 4N&#229;r n&#229; Herren din Gud driver dem ut for deg, m&#229; du ikke tenke som s&#229;: Det er for min rettferdighets skyld Herren har f&#248;rt meg inn i dette landet og latt meg f&#229; det til eiendom. Nei, det er for deres ugudelighets skyld Herren driver disse hedningene ut for deg. #1Mos 15:16. 3Mos 18:24 ff. 5Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt oppriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie. Men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedningene ut for deg, og for &#229; holde det l&#248;ftet Herren med ed har gitt dine fedre Abraham, Isak og Jakob. #1Mos 22:16. 26:3. 6S&#229; skal du vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie. For du er et hardnakket folk. #v.13. 10:16. 31:27. 2Mos 32:9. 7Kom i hu og glem ikke hvordan du vakte Herrens, din Guds vrede i &#248;rkenen! Like fra den dagen du gikk ut av landet Egypt, og til dere kom til dette stedet, har dere v&#230;rt gjenstridige mot Herren. #2Mos 14:10. 15:24. 16:2. 17:2. 4Mos 10:4. 25:1. Sal 95:10.</div><div class="p"> 8Allerede ved Horeb vakte dere Herrens vrede. Herren ble harm p&#229; dere, s&#229; han ville ha gjort ende p&#229; dere. #2Mos 32:1,7-10. 9Da jeg var g&#229;tt opp p&#229; fjellet for &#229; ta imot steintavlene, tavlene med den pakten som Herren hadde gjort med dere, da ble jeg p&#229; fjellet i f&#248;rti dager og f&#248;rti netter uten &#229; ete br&#248;d og uten &#229; drikke vann. #v.18. 2Mos 24:18. 10Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. P&#229; dem sto skrevet alle de ordene Herren hadde talt med dere p&#229; fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet der. 11Det var da de f&#248;rti dagene og f&#248;rti nettene var over, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler. 12Og Herren sa til meg: Skynd deg og stig ned herfra! Ditt folk, som du f&#248;rte ut av Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg b&#248;d dem &#229; vandre. De har gjort seg et st&#248;pt bilde. #2Mos 32:7,8. 13Og Herren sa til meg: Jeg har lagt merke til dette folket og sett at det er et hardnakket folk. 14La n&#229; meg f&#229; r&#229;de, s&#229; vil jeg gj&#248;re ende p&#229; dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gj&#248;re deg til et sterkere og st&#248;rre folk enn dette. 15Da vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, mens fjellet sto i lys lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler. 16Jeg fikk se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og gjort dere en st&#248;pt kalv. Dere var allerede veket av fra den vei Herren hadde befalt dere &#229; vandre. 17S&#229; tok jeg begge tavlene som jeg hadde i hendene, og kastet dem fra meg og slo dem i stykker for deres &#248;yne. 18Enda en gang kastet jeg meg ned for Herrens &#229;syn. Jeg &#229;t ikke br&#248;d og drakk ikke vann i f&#248;rti dager, p&#229; grunn av alle de synder dere hadde gjort dere skyldig i. Dere gjorde det som var ondt i Herrens &#248;yne, og egget ham til vrede. #v.9. 10:10. 2Mos 34:28. 19For jeg fryktet for den vrede og harme som ble opptent mot dere hos Herren, s&#229; han ville gj&#248;re ende p&#229; dere. Ogs&#229; denne gangen h&#248;rte Herren meg. 20Ogs&#229; p&#229; Aron var Herren s&#229; vred at han ville &#248;delegge ham. Men jeg ba ogs&#229; for Aron den gang. 21Men deres syndige verk, kalven som dere hadde laget, tok jeg og kastet p&#229; ilden og knuste og malte den vel, s&#229; den ble til fint st&#248;v. Og st&#248;vet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet. #2Mos 32:20. 22Ogs&#229; i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta&#8217;ava vakte dere Herrens vrede. #2Mos 17:7. 4Mos 10:3,34. 23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! - da var dere gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord og trodde ikke p&#229; ham og h&#248;rte ikke p&#229; hans r&#248;st. #4Mos 13:3. 14:1 ff. 24Gjenstridige har dere v&#230;rt mot Herren s&#229; lenge jeg har kjent dere! #v.7. 25S&#229; kastet jeg meg da ned for Herrens &#229;syn i de f&#248;rti dagene og f&#248;rti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville gj&#248;re ende p&#229; dere. #v.18. 26Og jeg ba til Herren og sa: Herre Herre! &#216;delegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste ved din store kraft, og som du f&#248;rte ut av Egypt med sterk h&#229;nd! 27Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob! Se ikke p&#229; dette folkets hardhet og dets ugudelighet og dets synd, 28for at ikke de som bor i det landet du har f&#248;rt oss ut av, skal si: Herren maktet ikke &#229; f&#248;re dem inn i det landet han hadde lovt dem. Han hatet dem, og derfor f&#248;rte han dem ut i &#248;rkenen og lot dem omkomme der. #4Mos 14:16. 29De er jo ditt folk og din arv, som du har f&#248;rt ut med din store kraft og med din utrakte arm. </div>
 </div>
 </div>
</div>

BibleProject | ToraPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Den lille faste

Anthem: Nåden i din historie