Kraften Til Et Takknemlig HjertePrøve

Høsttakkefesten: Til Minne for Realiteten

Å minnes viktige begivenheter med seremoni og tradisjon ligger nært Guds hjerte – han vil at vi skal huske. Israelittene fikk beskjed fra Gud om at de aktivt skulle huske på mange historiske grep fra Gud gjennom minnesfeiring – noen alvorstunge og noen som skulle huskes på med fest og jubel. For eksempel var og er Sabbaten noe som skulle huskes og æres hver uke fra fredag ettermiddag til lørdag ettermiddag. «Yom Kippur» er forsoningsdagen og «Rosh Hashanah» er feiringen av den jødiske nyttår. «Purim» er en annen jødisk høytid og den er til minne om at det jødiske folket ble reddet fra Haman, som fortalt i boka Ester. Det er andre viktige overholdelser som også er pålagt av Gud, som fører oss til den konklusjon at han ikke vil at vi passivt skal glemme hans godhet, men heller aktivt huske den slik som det jødiske folk gjør.

Det er handlinger i Det nye testamentet som også blir husket, slik som det vi omtaler som «nattverd». Opprinnelig ble nattverd innstiftet ved en påskeseder, altså minnemåltidet som feiret «påske», som også opprinnelig var en jødisk høytid til minne for Israels frigjøring fra deres slaveri etter at de førstefødte i Egypt døde som den tiende plage. Jesus selv sa til sine etterfølgere at de skulle fortsette med nattverd da han sa, «… Gjør dette til minne om meg» (Lukas 22:19, N11BM). I Markus 14 leser vi om en kvinne som utfører en vakker handling av tilbedelse som viste hennes kjærlighet til Jesus. Han ble så rørt av hjertet hennes at da noen ble indignert over hennes ekstravaganse sa han at hennes handling skulle minnes i all tid. I vers 9 står det, «Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» (N11BM).

På samme mate kan både høsttakkefesten og et takknemlig hjerte minne oss om realiteten som er at Gud lever, at han er god og at han gjør gode ting. På middagsbordet under høsttakkefesten i USA er det vanlig at alle familiemedlemmene deler noe de er takknemlig for – og dette er bra, men vi må også huske og minnes realiteten av hvem det er vi takker for alt det vi er takknemlige for.