SABBATEN OG HVILEN

MEDITASJON

Da jeg var barn hadde jeg egne søndagskjoler. Jeg la dem frem på lørdag kveld, og visste at i morgen var det søndag. Og med den kom det hvile. Om morgenen gikk jeg på søndagsskolen med søsknene mine. Utover ettermiddagen tilbrakte foreldrene mine tid med oss. Vi spilte sammen, lagde musikk eller gikk på en tur. I dag er jeg diakonisse, og jeg bruker fortsatt en spesiell kjole på søndager.

Gamle jøder og kristne har kjent prinsippet om hvile og pause på sabbaten i tusenvis av år. Den stammer fra skapelseshistorien da Gud hvilte på den syvende dagen, etter seks dagers skapelse. Siden Jesu oppstandelse definerer dagen etter sabbaten livets rytme for det fremvoksende kristne fellesskapet. Den dagen kom de sammen for tilbedelse og fellesskap.

Gud ga oss en hviledag – søndagen – som et nyttig avbrekk fra våre travle liv og kultur. Hviledagen er ikke bundet til en bestemt ukedag, men den bør skilles fra de andre dagene. Sabbaten er en påminnelse om at vår verdi som mennesker er basert på mer enn bare våre prestasjoner. Legen og teologen Albert Schweitzer sa med rette: "Når sjelen din mangler en søndag, vil den visne."

Vi bestemmer selv når vi holder hviledagen. Det tar tid å finne stillheten. Hvis jeg heller skittent vann i et glass, vil skitten legge seg etter en tid og vannet blir klart. Vannet har funnet stillhet. Når vi søker hvile i stillhet, vil sjelen vår finne stillhet også. Mange av våre dypeste tanker vil komme til overflaten, tanker som vi kan bringe til Gud.

Hver dag setter jeg bevisst av en halvtime. Jeg går til et sted hvor jeg er uforstyrret. Jeg kommer frem for Gud, for Jesus, akkurat som jeg er. Han venter på meg. Jeg retter oppmerksomheten innover, til pusten min, og så retter jeg oppmerksomheten mot tankene og følelsene mine. Uansett hva som beveger meg, bringer jeg det frem for ham med hvert utpust. Jeg gir slipp og overlater alt til Gud. Jeg tar meg god tid og avslutter med en takkebønn.

Jesus inviterte sine disipler: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6, 31) Nå inviterer han oss til å gjøre det samme.

SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON

• Hva hindrer meg i å ta meg tid til å finne ro og hvile?
• Tør jeg bevisst bruke en dag uten nyheter eller telefon?
• Gud har velsignet og helliget den syvende dagen. Betrakter jeg fortsatt søndagen som hellig? Føler jeg hans velsignelse over søndagen?

BØNNEEMNER

• Vi ber om nåde for å overvinne vår frykt for stillhet og for å bare kunne være.
• Vi ber om at lengselen i våre hjerter etter Guds nærvær skal forbli levende og at vi setter av tid til det i vårt daglige liv.
• Vi ber for de uforklarlige tingene som dukker opp fra dypet av våre hjerter når vi blir stille. Vi ber om at vi ikke ignorerer dem, men våger å erkjenne dem for Gud.
• Vi ber om visdom og beskyttelse for øyeblikkene i stillhet når vi blir grepet av Guds ord.
• Vi ber om at kirker og kapeller, hvilesteder, skal være steder der folk hører Guds ord.
• Vi ber for dem som føler seg overveldet av arbeid og ansvar og ikke er i stand til å forlate dette presset.

FORSLAG TIL BØNN

Her er jeg foran deg, Gud, akkurat slik jeg er: uthvilt eller anspent, tom og uttørket, eller fylt av takknemlighet, full av lengsel, eller uten noe perspektiv.

Gud, du er kilden til livet. Kom med din fornyende kraft. Rens meg, helbred meg, så jeg kan bli den personen du gjorde meg til. Amen.

Søster Lydia Schranz, diakonisse og kapellan, Sveits.