Hvorfor Jesus ble fødtPrøve

Fødselen

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. (Lukas 2,7)

Dette er en kjent historie for alle som har vært kristne en stund. Den har vært inspirasjonen til en million barnehager, skuespill rundt krybben og utstillinger i kirker. Til tross for at vi har latt det skinne et gyllent lys over hendelsen, så er det en ydmyk fødsel. Det er nærmest en ydmykende måte å komme inn i denne verden på. Men det var også poenget. Guds Sønn bøyde seg så langt ned, for å løfte resten av oss høyt opp.

Vi må likevel legge merke til hvordan Lukas rammer inn denne viktige hendelsen i evangeliet. Som han gjør enda mer detaljert i Lukas 3, noterer Lukas nøye hvem som var hvem i den romerske hierarkiet på den tiden. Keiser Augustus var den selverklærte “Dominus et Deus”, eller "Herre og Gud" i keiserdømmet. Når keiseren sa "hopp!", så spurte alle "hvor høyt?" keiser, Kvirinius, Herodes, Pontius Pilatus. Disse var den mektige eliten og de politiske kjendisene på den tiden.

Men Lukas noterer navene deres av flere grunner enn å være historisk nøyaktig. Han gjorde et teologisk poeng. Alle verdenslederne kunne sprade rundt i all den pomp og prakt de ville, men de kunne aldri kunne måle seg med Jesus. Keiseren ville gå i den historiske glemmeboken. Men barnet i Betlehem dukket opp som den sanne og evige kongenes konge og herrenes herre. Takk Gud!