Hvordan (ikke) å redde verden: Sannheten om å vise Guds kjærlighet til menneskene rett ved siden av degPrøve

Hvordan (ikke) å redde verden: Stole på din egen kraft

Foreldrene mine startet en oppsøkende virksomhet mot de som bor på gaten i Tenderloin-distriktet i San Francisco, så det meste av barndommen min ble tilbrakt i en nedslitt offentlig park med familien min mens vi holdt gudstjenester og bibelstudier, delte ut mat og klær, spilte sjakk og så på basketballkammper. Jeg var ni år da jeg var vitne til mitt første drap. To grupper som hatet hverandre møtte hverandre i en uklar situasjon med knivstikking og folk som svermet overalt. Så trakk folkemengden seg tilbake og en mann falt ned på den sprukne betongen med en kniv i brystkassen. 

Jeg så ned på de slitte skoene mine mens jeg sto i parken jeg var så glad i, med en kvalmende følelse i magen. Jeg visste jeg hadde sett noe jeg ikke skulle sett. Jeg kjente på en følelse jeg ikke hadde kjent før. Skyldfølelse. Jeg husker jeg følte at jeg skulle ha reddet noen, men jeg gjorde det ikke. Den første indre skyldfølelsen hadde plantet seg i hjertet. Den fortsatte å spire som ugress. Jeg meldte meg som frivillig til så mange oppsøkende virksomheter som mulig, men det virket aldri som om behovet i nabolaget mitt ble mindre. Jeg prøvde å gjøre mer, redde flere og redde bedre, men i stedet så førte de skuffende resultatene til at jeg ble usikker og sint. 

Uansett hvordan eller hvor vi vokser opp, så er det mange som vet hvordan det føles å bli overveldet og motløs av de uoverkommelige behovene rundt oss. Vi er alle smertelig klar over at våre kjære har det vondt. Vi er fryktelig klar over at verden rundt oss har et sårt behov for å reddes. Vi ønsker å være en del av løsningen. Jeg vil fortelle deg en befriende sannhet: Jesus er Frelseren. Jesus har kraften til å frelse, det har ikke vi.

Jeg hvordan det er å tro på løgnen om at som en etterfølger av Jesus så er det min plikt å redde alle rundt meg. Sannheten om at det ikke er vår jobb å redde er befriende. Jesus er verdens frelser. Det er hans jobb. Vi ble ikke skapt for å stole på vår egen kraft og bære vekten av alles frelse på våre skuldre. Vi trenger noen som er mektigere enn oss. 

Jesus kom likevel ikke for å frelse med makt. Frelseren la fra seg sin ytre herlighet og "ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik" for å tjene andre mennesker (Filipperne 2,7). Han kom for å være sammen med, elske og tjene syndere. I vår søken etter å være lik Frelseren, bli Kristus-lik og å leve som Jesus gjorde, så er tjenerskap eksempelet som blir gitt. Kallet om å være som Jesus er ikke et kall til å frelse. Det er et kall til å tjene. Skyldfølelsen av å mislykkes i å være Gud er borte. 

Jesus er den som frelser og vi forteller historien hans. Du er fri til å dele alt det fantastiske som Jesus har gjort i livet ditt uten å tenke på hva resultatet vil bli. Så del historien din selv om den ikke er perfekt, tjen mennesker som kanskje ikke er takknemlige og del Jesus med mennesker du tror kanskje aldri vil ta imot han. 

Svar

Hva er faren med å stole på vår egen kraft i stedet for Guds?

Hvordan gjør sannheten om at Jesus er den som frelser og vi er de som forteller historien hans deg fri til å dele Jesus med andre?

Hvordan kan du følge Jesu eksempel om tjenerskap og fritt dele hans kjærlighet med noen nær deg i dag?