La ditt rike kommePrøve

BØNN:

Gud, i dag ønsker jeg å se deg slik du virkelig er. Hjelp meg til å ha riktig syn på hvem du er.

LES:

Vent! Jeg vet hva du tenker – leste jeg ikke dette i går? Det er to virkelig store tanker i dette verset, så de har blitt delt inn i to dager. I går handlet det om å finne ut hva Gud har arbeidet i. I dag handler det om rollen frykt spiller i våre åndelige liv.

Selv om vi er ukomfortable med tanken, forteller Paulus oss at vi skal «arbeide på deres frelse med frykt og beven.» Vi har en tendens til å avskrive slikt i kulturen vår og tenker at det er gammeldags religion. Vi ønsker ikke å tenke på Gud som en vi burde frykte, ikke sant? Hvordan kan det hjelpe oss?

Se for det at du er på stranden med et lite barn. Ville det være lurt å bare peke på havet og si: «Gå å ha det gøy, jeg legger meg her og tar en lur?» Selvfølgelig ikke! Det ville være veldig uansvarlig, ikke sant? Du ville holde barnet i hånden hele veien til der hvor bølgene treffer land. Du ville vist dem hvor kraftfulle bølgene er og fortelle dem om hvordan strømmen trekker dem tilbake. Du ønsker at de skal ha et fornuftig nivå av respekt for havet fordi den er mye større og mer kraftfull enn de er. Du ville ikke at de skulle løpe i havet uten tanke på hva det faktisk dreier seg om, ikke sant? På den andre siden så vil du heller ikke at de skal klamre seg fast på land i ren frykt for havet. Du ville vise dem hvordan de kan leke, sprute og ha det gøy i bølgene fordi det er hele poenget med å dra på stranden. Når det kommer til noe så kraftfullt som havet finnes det en passende balanse mellom kjærlighet og respekt.

På samme måten, når Bibelen snakker om å frykte Gud, så er ikke poenget at vi skal være livredde for Gud. Det handler om å ha fornuftig respekt for det faktum at Gud er mye større og mer kraftfull enn vi kan fatte. Det handler om å anerkjenne at når vi kommer til Gud så er det ikke vi som har kontrollen. Han overgår vår kontroll og styring – han er den allmektige skaperen av universet! Vi kan ikke putte han i lommen og bære han rundt som en lykkeamulett. 

Men å vite dette burde ikke dra oss bort fra Gud. I stedet så er det motsatte sant. Når vi oppdager en fornuftig «frykt» for Gud er det mer sannsynlig at vi tar kjærligheten hans for gitt. Det gir næring til undringen vår og drar oss nærmere han.

REFLEKSJON:

En essensiell del av å ha kontakt med Gud er å ha riktig syn på hvem han er. Det er lett for oss å bli kjent med Gud som en nær venn at vi glemmer hvor stor han er. 

Her er noen spørsmål til refleksjon…

Har synet ditt på Gud vært for lite? Hva har konsekvensen av det begrensede synet vært? På hvilke områder føler du at du kan ha tatt Guds kjærlighet for gitt? 

Be Gud om å gi deg en fornuftig og hjelpsom «frykt» for han og å se han som den enorme og mektige Gud han er. Takk han så for den enorme kjærligheten som fikk han til å sette til side all denne kraften og lide døden på korset så han kunne ønske deg velkommen til et forhold med han.