ForbilderPrøve

Moses #2 

I går startet vi å lese om Moses. I dag skal vi fortsette med å spørre; "hva er det som skjer i teksten?" Først leser vi om Moses som prøver å forklare Gud hvor dårlig han er til å snakke for seg i et forsøk på å overtale Gud om at han ikke er mannen til å lede Israel ut av Egypt. Deretter leser vi om Guds svar på Moses’ anklage mot seg selv. Her argumenterer Gud for at Moses har det han trenger, fordi han har Gud. La oss se på hva vi kan lære av denne teksten og hva den kan bety for våre liv!

Det er alltid lett å finne unnskyldninger

Jeg kjenner meg ofte igjen i Moses i denne teksten. Det er helt tydelig at Moses i seg selv ikke har evnene til å lede israelittene ut av Egypt. Hans egenskaper hjelper ikke Israel stort. Og når man ser på Moses, på livet han hadde levd; på feilene han hadde gjort, så skjønner jeg godt at veien til unnskyldninger er kort. Jeg forstår godt at Moses blir usikker, og umiddelbart tviler på sin egen styrke i denne situasjonen. I en analyse av mitt eget liv, ender jeg ofte opp som Moses. Der jeg fordømmer mitt eget liv og mine egne tilkortkommenheter. Jeg sitter igjen med en følelse av å ikke strekke til. Akkurat en slik følelse tror jeg det er Moses sitter med i denne situasjonen. Implisitt sier han til Gud: «Du kjenner meg jo, og du vet at jeg ikke kan klare dette!» Han virker fortvilet over at Gud ikke skjønner hva han mener. Moses ser sine egne feil, men det virker det ikke som Gud gjør. Vi har også lett ved å finne feil ved oss selv, og unnskyldninger for å ikke gjøre det ene og det andre. Vi analyserer oss selv, og konkluderer med at vi ikke er verdig. Her ligger det et dyptgående problem. Konklusjonen er sånn sett riktig; vi er ikke verdig, men analysen i forkant utelukker en avgjørende faktor!

Kraften i utvelgelsen

Det har seg nemlig sånn at analysen vår kun tar høyde for våre evner og talenter; våre feil og mangler. Det er verken rart eller galt at en slik analyse ender i en konklusjon om at man ikke har det som skal til. For slik at sannheten; vi strekker ikke til. Samtidig er det noe vi overser. Guds respons på Moses fortvilelse er: «Hvem er det som gir mennesker munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si». Hva sier Gud her? Han sier: «Moses. Til tross for dine feil og mangler, så velger jeg deg. Hvorfor? Fordi jeg er Herren, og hos meg er kraften». Moses blir ikke verdig på grunn av hans egenskaper, men fordi Gud velger ham. Moses får ikke kraft fra sine egne erfaringer, men fordi Gud velger ham. Kraften ligger ikke hos Moses, men hos Gud. Det er ikke Moses’ liv som gjør ham verdig for oppgaven, men det faktum at han er utvalgt av Gud. Fordi Gud «skal være med», blir Moses verdig oppgaven sin. Slik er det for oss også. Vi blir aldri verdig for Gud. Vi vil alltid komme til kort foran Gud. Heldigvis ligger ikke kraften hos oss, men hos den som velger; og det er Gud. Derfor er dagens utfordring å hvile i at Guds kraft er nok, og i det faktum at du som kristen er utvalgt av ham!