Manglende fredPrøve

Fred i kaos 

Er det mulig å være fredfylt selv når du er midt i noe smertefult? Det korte svaret er ja, men det gjør ikke prosessen mindre smertefull. Faktisk kan du oppleve fred og smerte samtidig. 

Disiplene og de tidlige følgerne til Jesus kjente til dette personlig. De var ikke fremmed for stormer. Og selv om de alltid var trofaste, betyr ikke det at de aldri opplevde frustrasjon, forvirring, tvil eller angst. Bare se på det Paulus skrev om opplevelsene sine: 

Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 2. Korinter 1,8-9

Paulus prøvde ikke å vise opplevelsen deres gjennom rosa briller. Han ville ikke at folk skulle tro at de fant mening uten smerte. Men han ville heller ikke fokusere så mye på lidelsen at de gikk glipp av det Gud gjorde i historien. 

Vi har en tendens til å ønske oss mening og fred uten smerte. Vi har en tendens til å tenke at om noe ikke går fint, er det ikke verdt det. Men Jesus lovte oss aldri et enkelt liv her på jorden. Faktisk var han klar på at vi kom til å ha problemer her i verden. Men han etterlot oss håp og fred ved at han allerede har overvunnet dem alle. 

Og selv om han har overvunnet dem alle, hjelper han oss fremdeles gjennom dem. I det samme utdraget i 2. korinter skriver Paulus om hvordan de opplevde Guds overnaturlige håp igjennom kaoset av omstendighetene deres. Og han presenterer det som en mulighet for oss å dele det samme håpet med andre. 

Vi vil møte stormer her i livet. Men de stormene vil ofte vise hvor vi er i troen. Svarer vi med å se betydeligheten av smerten vår? Eller fokuserer vi på de gale spørsmålene? 

I Markus 4 leser vi om en bokstavelig storm som disiplene møtte. Vinden og bølgene buldret og de var bekymret for å drukne. Samtidig lå Jesus og sov i båten. Så disiplene gjorde det de fleste av oss ville gjort. De vekket Jesus hysterisk og spurte: 

… “Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?” Markus 4,38

Er ikke det det samme spørsmålet vi er fristet til å spørre mens det stormer i livene våre? Gud, bryr du deg ikke? 

Jesus svarer med å roe stormen, men utfordrer dem også. Han brydde seg nok til å ikke bare løse problemet deres, men også spørre om hvor de var i troen. 

Når vi vet hvem Jesus er kan vi være sikker på at han bryr seg om stormene våre, og han er med oss underveis. Så kan vi ha fred i smerten? Ja. Men det krever tro–tillit til at smerten vår har en mening og at Gud står urokkelig gjennom prosessen.