Alt jeg behøverPrøve

Alt jeg behøver: Min porsjon

“Hvorfor er jeg mismodig, hvorfor i skygger bo,

Hvorfor er hjertet ensomt, og lengter til himlens hjem;

NårJesus er min del, en trofast venn Han er.

Hans øye vokter spurven, og jeg vet Han vokter meg.

Jeg synger glad og lykkelig, og jeg synger glad og fri.

Han vokter spurven nøye, og Han omsorg for meg har.”

-Civilla D. Martin, 1905, (fritt oversatt fra engelsk)

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men ordet porsjon (del) er blitt helt ødelagt for meg på grunn av all reklamen om dietter for vekttap som har vært fremtredende i mange tiår. Porsjon = mat. Porsjon = diett. Porsjon peker på et liv med bittesmå biter, å gi avkall. Det betyr begrensninger, å nekte meg selv gleden av den fantastisk gode iskremen, eller det å måtte stoppe etter kun en bit av den uimotståelig gode sjokoladefondanten. Porsjon betyr å ha en mye mindre mengde av noe jeg begjærer. Det betyr at jeg må stoppe før jeg har fått det jeg vil ha, og til syvende og sist at jeg ikke vil bli tilfredsstilt. 

Dersom jeg sier "porsjon", så sier du…  Kontroll!

Jeg lurer på om det var slik Civilla Martin tenkte om ordet porsjon da hun skrev denne nydelige sangteksten om et kristent ektepar, som begge var rammet av livsbegrensende fysiske handikap, men som levde liv fylt med glede og tro? (Søk gjerne opp den interessante bakgrunnshistorien til denne sangen!) Jeg er temmelig sikker på at hun ikke tenkte på begrensninger eller å avstå fra noe, slik vi tenker om å begrense sukker og karbo nå om dagen. Motedietter og porsjonskontroll er et tankesett som er forholdsvis nye trender i vår kultur med overflod og luksus.  

På begynnelsen av nittenhundretallet fantes det ikke godteri og bakerier fulle av lekkerbiskener. Matlaging var ikke hurtig, og det å bake en eplepai var mye mer arbeidskrevende enn slik det er nå. Jeg kan enkelt åpne en eske med ferdig paibunn, kjevle ut og lage små fine hull i pailokket slik at det blir en perfekt eplepai. For mitt indre øye kan jeg se for meg at en hjemmelaget pai i 1905 var noe mye mer verdifullt som ble nytt sammen med familie og venner i fellesskap rundt et bord på en helt annen måte enn vi nyter den i dag. Nå kan vi jo bare stikke innom den lokale butikken og kjøpe en ferdig pai på under en halv time!

Ordet porsjon betyr et mål. Et fullkomment mål, ikke et mål som er mangelfullt. Et mål som er unikt for den ene… ikke for noen andre. Det er nøyaktig det den enkelte trenger. En vanlig definisjon for porsjon (som substantiv) er "den enkeltes del eller andel av noe: som for eksempel en andel mottatt som en gave eller arv”.

En gave, en arv - noe som vi ikke kan gjøre oss fortjent til, men noe vi får ta imot ufortjent bare fordi vi er adoptert inn i Guds familie som sønn og datter. Jesus er vår porsjon og del. Vår andel av det gode. Vår familiearv med alle de privilegiene og titlene som en sønn og datter får.

Salme 16:5-6 [Utdypende engelsk oversettelse (AMP) fritt gjengitt] sier, “Herren er min utvalgte og tildelte porsjon, mitt beger; det er Du som opprettholder min arvedel. Grensene mine har falt på behagelige steder; ja, jeg har en god arv." Vi har en god arv fordi Gud er god. Vi har en del og porsjon, et fullkomment mål tilegnet oss som bevarer oss trygge, som opprettholder oss, som gjør oss i stand til å fly over en storm og kjempe kamper i Hans uopphørlige trofasthet og styrke. Hans porsjon og mål for oss er en fullkommen gave som vi desperat trenger i dette livet.  

Refleksjoner:

• Når du tenker på ordet porsjon, tenker du da på å ha nok av noe, eller å ha for lite av noe? Føler du deg tilfredsstilt akkurat nå? Hvorfor eller hvorfor ikke? (Du vet at jeg ikke snakker om mat nå!)
• Har du noen gang spurt Gud hva din unike og tilmålte del er her og nå? Hvis ikke, så ta tid nå til å spørre Ham om det. Be Ham om å vise deg hva som står i veien for å få del i den porsjonen. Vær oppmuntret. Gud er trofast!