Holdninger i adventstiden: Daglige juleandakterPrøve

Disse versene fra Filipperne går radikalt imot kulturen vår. Det kreves bevissthet å ikke bare tenke på vårt eget beste, men også på de andres (v. 4). Hvem gjør det? 

Hvordan ville det i det hele tatt se ut?

Vi lever i en hyperindividualistisk kultur. Vi passer på oss selv. Vi sparer til framtiden. Vi snakker bare høyt når det er noe som bekymrer oss. Vi bruser ikke med fjærene.

Men i disse versene inviterer Paulus Kristi følgere til en annen vei. 

Avsnittet starter ved å benevne motivasjonen vår: trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, medfølelse og barmhjertighet (v. 1). 

Hvis vi forventer dette, sier Paulus at vi må leve annerledes. "Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet,... Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres” (v. 3-4). 

Det er en dramatisk og annerledes måte å leve på, som er mulig på grunn av Kristi påvirkning i tankene og i livene våre. 

Og hva er resultatet? 

At "hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære" (v. 11), at flere mennesker blir dratt inn i denne motkulturelle måten å følge Kristus på.

Refleksjoner:

• Hva sier Gud til deg gjennom disse versene?
• Hva i disse versene trøster deg? Hva utfordrer deg?
• Hvem ser du til? På hvilke måter kan du begynne å se på hva som er til det beste for andre?

Mens du finner ut hva som er til det beste for andre, bringer du Jesu trøst og kjærlighet til andre rundt deg.