Holdninger i adventstiden: Daglige juleandakterPrøve

Håp er en artig greie. Det er lett å ha til det ikke er det lenger, og lett å holde seg til, helt til noe går galt. Det er et ord som pryder dagbøkene og kunsten på veggene våre. Det er så utbredt i kulturen vår at vi kanskje har mistet styrken i det. 

Hebreerne 6,19 forteller oss at håpet vi har gjennom Guds sønn, Jesus er et anker for sjelen. 

Akkurat som et anker som holder en fiskebåt på plass gjennom en rasende storm, er også håpet om Kristus når verden rundt oss beveger seg under føttene våre. Når vi ikke lenger har alle svarene. Når vi er klare til å gi opp. 

Akkurat som når Davids egen sønn prøvde å overvinne han, eller som Maria, når hun ble rystet over nyheten om at hun skulle bære Guds sønn, blir vi invitert til en hellig klamring, en klamring til en Gud som lover oss ekte og varig håp, når det ser ut som om verden faller fra hverandre. Akkurat som ankeret, er håpet vi har gjennom Kristus stødig, tilstedeværende og urokkelig. 

Refleksjon:

• Hvordan kan du flytte håpet i Kristus fra å være en snill, abstrakt tanke til en fysisk livline i forvirrende og vanskelige tider? 
• Hvilke holdninger tar du med deg i hjertet inn i denne julehøytiden, som forstyrrer evnen din til å håpe? 
• Hvor ellers i Bibelen blir du minnet om å stå fast i Hans håp og rette blikket mot hans faste og varige håp?

Hold fast ved Guds håp i dag og la det være ankeret for sjelen din.