gamle testamentet de store profetene

60 dagers nytestamentlig reise

Et bedre liv

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Rensing av sjelen

Elia: En fortelling om absurd tro

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

Jeg velger glede!

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch29" data-usfm="JOB.29">
 <div class="label">29</div><div class="s">Job minnes den lykkelige tiden</div><div class="p"> 1Og Job fortsatte &#229; fremf&#248;re sin visdomstale og sa: #27:1. 2&#197;, om jeg hadde det som i de m&#229;nedene som er forbi, som i de dagene da Gud vernet om meg. 3Da skinte hans lampe over mitt hode, da vandret jeg gjennom m&#248;rket ved hans lys. #11:17. 18:6. Jes 50:10. 4Slik hadde jeg det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt, #15:8. Sal 25:14. Ord 3:32. 5da Den Allmektige enn&#229; var med meg, og jeg hadde mine barn omkring meg, 6da mine skritt var badet i melk, og klippen lot bekker av olje str&#248;mme fram for meg. #20:17. 5Mos 33:24. 7N&#229;r jeg gikk opp til porten i byen og tok mitt sete p&#229; torget, </div><div class="p"> 8da dro de unge seg unna n&#229;r de s&#229; meg, og de gr&#229;h&#229;rede reiste seg og ble st&#229;ende. 9H&#248;vdinger lot v&#230;re &#229; tale, de la h&#229;nden p&#229; sin munn.#21:5. 39:37. Ord 30:32. 10Storfolk tidde stille, og deres tunge ble hengende ved ganen. 11Hver den som h&#248;rte om meg, priste meg lykkelig, og hver den som s&#229; meg, ga meg lovord. 12For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farl&#248;se som ingen hjelper hadde. #31:17,21. Sal 72:12. 13Den som var sin undergang n&#230;r, velsignet meg. Enkens hjerte fikk jeg til &#229; juble. 14Jeg if&#248;rte meg rettferdighet som en kledning, rettsinn bar jeg som ytterkappe og lue. 15&#216;yne var jeg for den blinde, og f&#248;tter var jeg for den halte. 16En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. #31:16 ff. 17Jeg knuste kjeven p&#229; kjeltringen, og rev byttet bort fra hans tenner. #Sal 3:8. 58:7. 18Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg f&#229; d&#248;, og mine dager skal bli tallrike som sand. </div><div class="p"> 19Det skal komme vann til mine r&#248;tter, og nattens dugg skal falle p&#229; mine greiner. 20Min &#230;re blir alltid ny, og buen blir forynget i min h&#229;nd. 21Meg h&#248;rte de p&#229;, de ventet og lyttet i taushet til mitt r&#229;d. 22N&#229;r jeg hadde talt, var det ingen flere som tok ordet. Min tale dryppet ned over dem. #5Mos 32:2. 23De ventet p&#229; min tale som p&#229; regn, de &#229;pnet sin munn som for v&#229;rregn. 24N&#229;r de var motl&#248;se, smilte jeg til dem. Mitt ansikts lys kunne de ikke form&#248;rke. 25Fikk jeg lyst til &#229; g&#229; til dem, da satt jeg der som en h&#248;vding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som tr&#248;ster de s&#248;rgende. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch30" data-usfm="JOB.30">
 <div class="label">30</div><div class="s">Job m&#248;ter nye pr&#248;velser</div><div class="p"> 1Men n&#229; ler de av meg, de som er yngre av &#229;r enn jeg. Jeg aktet ikke fedrene deres s&#229; pass at jeg ville sette dem blant mine gjeterhunder. 2Hva hjelp kunne jeg vel ha av deres hender, de har jo mistet all manndomskraft? 3De er utt&#230;rt av n&#248;d og sult. De gnager p&#229; den t&#248;rre moen som alt i g&#229;r var en &#248;de &#248;rken. 4De plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens r&#248;tter er deres br&#248;d. 5Fra menneskenes samfunn blir de jaget ut, folk roper etter dem som etter en tyv. 6I ville kl&#248;fter m&#229; de bo, i huler i jord og fjell. 7Mellom buskene skriker de, i neslekratt samler de seg, 8barn av d&#229;rer og &#230;rel&#248;se folk, pisket ut av landet. 9Og n&#229; er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem. #12:4. 17:6. Sal 69:12,13. Klag 3:14. 10De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de n&#248;ler ikke med &#229; spytte meg i ansiktet. #4Mos 12:14.#Sal 31:12. 44:14. Jes 50:6. Matt 26:67. 11Gud har l&#248;snet strengen p&#229; min bue, og ydmyket meg. De g&#229;r t&#248;ylesl&#248;st fram for mine &#248;yne. 12Deres yngel reiser seg ved min h&#248;yre side. De spenner ben under meg, de baner seg vei for &#229; skade meg. 13De bryter opp min sti, de gj&#248;r hva de kan for &#229; &#248;delegge meg, de som selv ingen hjelper har. 14Som gjennom en vid revne kommer de, gjennom ruiner velter de seg fram. 15Redsler har vendt seg mot meg. Min &#230;re er som tatt av stormen, og som en sky er min velferd fart bort. </div><div class="p"> 16Og n&#229; ut&#248;ser min sjel seg i meg. Trengsels dager holder meg fast. 17Natt gjennomborer mine ben, s&#229; de faller av. Min verk og pine hviler ikke. 18Med veldig kraft er min kledning blitt vrengt. Den henger tett omkring meg som kraven p&#229; min kappe. 19Han har kastet meg ut i s&#248;len, s&#229; jeg er blitt lik st&#248;v og aske. 20Jeg skriker til deg, men du svarer meg ikke. Jeg st&#229;r der, og du bare ser p&#229; meg. #19:7. Sal 22:3. Klag 3:8. Hab 1:2. 21Du er blitt grusom mot meg, med din sterke h&#229;nd forf&#248;lger du meg. #13:24. 22Du l&#248;fter meg opp i stormen, du lar meg fare av sted s&#229; jeg vakler i stormtakene. 23For jeg vet at du f&#248;rer meg til d&#248;den, til den bolig hvor alt levende samles. 24Rekker ikke et menneske likevel ut sin h&#229;nd n&#229;r alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp n&#229;r han er kommet i ulykke? 25Gr&#229;t jeg ikke selv over den som hadde harde dager? S&#248;rget ikke min sjel over den fattige? #Sal 35:13,14. Rom 12:15. 26For jeg ventet godt, men det kom ondt. Jeg h&#229;pet p&#229; lys, men det kom m&#248;rke. #Jer 8:15. 14:19. 27Mitt indre koker og er ikke stille. Trengselens dager er kommet over meg. 28Sort g&#229;r jeg omkring, men ikke av solens hete. Midt iblant folk reiser jeg meg og roper om hjelp. 29Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser. #Sal 44:20. Mika 1:8. 30Min hud er sort og faller av meg, og mine ben er brent av hete. 31Min sitar er blitt til sorg, og min fl&#248;yte til gr&#229;t og klage. #Sal 6:7. Jes 24:8. Klag 5:15.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch31" data-usfm="JOB.31">
 <div class="label">31</div><div class="s">Job taler igjen om sin rettferdighet</div><div class="p"> 1En pakt hadde jeg gjort med mine &#248;yne, at jeg ikke skulle se p&#229; en jomfru. #Matt 5:28,29. 2Hva lodd ville jeg ellers f&#229; av Gud i himmelen, eller hva arv av Den Allmektige i det h&#248;ye? 3Skal ikke undergang ramme den urettferdige, og ulykke dem som gj&#248;r det onde? 4Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt? #23:10. 34:21. Ord 5:21. 15:3. 5Dersom jeg var g&#229;tt fram med falskhet, og min fot har v&#230;rt rask til svik 6- la Gud veie meg p&#229; rettferds vektsk&#229;l, og han skal se at jeg er uten skyld - 7dersom mine skritt har b&#248;yd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine &#248;yne, dersom det er noen flekk p&#229; mine hender, #23:11. Sal 7:4 ff. 8m&#229;tte da en annen ete det jeg har s&#229;dd, og m&#229;tte det jeg har plantet, rykkes opp med rot! 9Dersom mitt hjerte har latt seg d&#229;re for en kvinnes skyld, og jeg har lurt ved min nestes d&#248;r, </div><div class="p"> 10m&#229;tte da min hustru bli satt til &#229; male korn for en annen, og andre menn b&#248;ye seg over henne! #2Mos 11:5. Jes 47:2. 11For slikt er en skammelig handling, det er en misgjerning, som gj&#248;r skyldig for dommerne. #5Mos 22:22. 12Det er en ild som fort&#230;rer like til avgrunnen. Alt mitt gods skulle den gj&#248;re ende p&#229;. 13Har jeg krenket min trells eller min trellkvinnes rett, n&#229;r de hadde noen trette med meg? 14Hva skal jeg da gj&#248;re n&#229;r Gud st&#229;r opp imot meg, og hva skal jeg svare ham n&#229;r han gransker saken? 15Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt ogs&#229; dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? #10:3. 34:19. Ord 22:2. 16Har jeg nektet fattigfolk det de &#248;nsket, og latt enkens &#248;ye t&#230;res bort? #22:9. 29:16.</div><div class="p"> 17Har jeg ett mitt br&#248;d alene, s&#229; den farl&#248;se ikke fikk ete av det? 18Nei, fra min ungdom av har jeg fostret ham som en far ville gj&#248;re, og fra jeg var barn har jeg tatt meg av enken. 19Har jeg kunnet se en ulykkelig uten kl&#230;r eller en fattig uten et plagg &#229; ha p&#229; seg? 20Har ikke hans hofter velsignet meg, fordi han fikk varme seg med ull av mine sauer? 21Har jeg l&#248;ftet min h&#229;nd mot den farl&#248;se, fordi jeg var viss p&#229; &#229; f&#229; medhold i retten? 22M&#229;tte skulderbladet mitt falle fra skulderen, og armen min brytes l&#248;s fra sitt feste! 23For jeg fryktet Guds straff, og mot hans velde maktet jeg ikke noe. 24Har jeg satt mitt h&#229;p til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? #Sal 52:9. 62:11. 1Tim 6:17.</div><div class="p"> 25Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min h&#229;nd vant meg meget gods? #1:3,10. Sal 62:11. Luk 12:16 ff. 26N&#229;r jeg s&#229; sollyset, hvordan det str&#229;lte, og m&#229;nen, hvor herlig den skred fram - 27ble da mitt hjerte d&#229;ret i l&#248;nndom, s&#229; jeg sendte dem h&#229;ndkyss? #5Mos 4:19. Esek 8:16. 28Nei, ogs&#229; det ville v&#230;re en misgjerning, skyldig til dom, for da hadde jeg fornektet Gud i det h&#248;ye. #5Mos 17:3 ff. 29Har jeg gledet meg ved min fiendes ulykke og jublet n&#229;r noe ondt rammet ham? #Ord 24:17. 30Nei, jeg tillot ikke min munn &#229; synde ved &#229; forbanne ham og &#248;nske ham d&#248;den. #1Kong 3:11. 31M&#229; ikke mine husfolk vitne om at enhver fikk ete seg mett ved mitt bord? 32Aldri m&#229;tte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten, jeg &#229;pnet mine d&#248;rer for den veifarende. #Rom 12:13. Heb 13:2. 33Har jeg, som folk pleier &#229; gj&#248;re, skjult mine synder og gjemt min misgjerning i min barm, #Sal 32:5. Ord 28:13. Jak 5:16.</div><div class="p"> 34fordi jeg var skremt av mengden og redd for de fornemme slektenes forakt, s&#229; jeg tidde stille og ikke gikk ut av min d&#248;r? 35&#197;, om jeg hadde noen som ville h&#248;re p&#229; meg! Se, her er underskriften, la Den Allmektige svare meg! &#197;, om jeg hadde det skriftet motparten min har satt opp! 36Sannelig, jeg skulle ta det p&#229; min skulder. Jeg skulle feste det til mitt hode som en krone. 37Jeg skulle gj&#248;re ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulle jeg m&#248;te ham. 38Dersom min &#229;ker skriker mot meg, og alle dens furer gr&#229;ter, 39dersom jeg har fort&#230;rt dens gr&#248;de uten betaling og utslokt eierens liv, 40m&#229;tte det da vokse torner p&#229; min &#229;ker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch32" data-usfm="JOB.32">
 <div class="label">32</div><div class="s">Elihu: Verken Job eller hans venner har talt rett</div><div class="p"> 1De tre mennene svarte ikke Job mer, fordi han var rettferdig i sine egne &#248;yne. 2Da ble Elihu harm. Han stammet fra Bus* og var s&#248;nn av Barak&#8217;el, av Rams &#230;tt. Han ble harm p&#229; Job, fordi han holdt seg selv for &#229; v&#230;re rettferdig for Gud. #27:5,6. 1Mos 22:21.#*et sted i Arabia, se Jer 25:23 ff. 3Og han ble harm p&#229; Jobs tre venner, fordi de ikke fant noe svar og likevel d&#248;mte Job skyldig. 4Elihu hadde ventet med &#229; tale til Job, fordi de andre var eldre av &#229;r enn han. 5Men da Elihu s&#229; at det ikke var noe svar i de tre menns munn, da ble han harm. 6Og Elihu, s&#248;nn av Barak&#8217;el, busitten, tok til orde og sa: Jeg er ung av &#229;r, og dere er gr&#229;h&#229;ret. Derfor holdt jeg meg tilbake og torde ikke si dere hva jeg vet. </div><div class="p"> 7Jeg tenkte: La alderen tale og de mange &#229;r forkynne visdom! #12:12. 8Men det er menneskets &#229;nd og Den Allmektiges &#229;ndepust som gj&#248;r forstandig. #1Mos 41:39. Ord 2:6. Dan 1:17. 9De gamle er ikke alltid vise. Ikke alltid forst&#229;r oldinger hva som er rett. #Sal 119:100. 10Derfor sier jeg: H&#248;r n&#229; p&#229; meg! Ogs&#229; jeg vil f&#229; si hva jeg vet. 11Jeg ventet p&#229; deres ord, jeg lyttet etter forstandig tale fra dere, mens dere grunnet p&#229; hva dere skulle si. 12Jeg ga akt p&#229; dere, men det var ingen av dere som gjendrev Job, ingen som svarte p&#229; hans ord. 13Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham! Bare Gud kan f&#229; bukt med ham, ikke noe menneske! 14Han har jo ikke rettet sin tale mot meg, og med deres ord vil jeg ikke svare ham. 15De er motl&#248;se og svarer ikke mer, ordene er blitt borte for dem. </div><div class="p"> 16Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de st&#229;r der og ikke svarer mer? 17Ogs&#229; jeg vil n&#229; svare for min del. Ogs&#229; jeg vil uttale hva jeg vet. 18For jeg er full av ord. &#197;nden i mitt indre driver meg. #Jer 20:9. 19Mitt indre er som innestengt vin, som nyfylte skinnsekker vil det revne. 20Jeg vil tale, s&#229; jeg kan f&#229; luft! Jeg vil &#229;pne mine lepper og svare. 21Jeg vil ikke ta parti for noen, og jeg vil ikke smigre for noe menneske. 22For &#229; smigre, det forst&#229;r jeg meg ikke p&#229;. Gjorde jeg det, da kunne min skaper lett rykke meg bort. </div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet visdomsbøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer