gamle testamentet de store profetene

gamle testamentet visdomsbøkene

60 dagers nytestamentlig reise

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Elia: En fortelling om absurd tro

Et bedre liv

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch16" data-usfm="GEN.16">
 <div class="label">16</div><div class="s">Hagar og Ismael</div><div class="p"> 1Sarai, Abrams kone, f&#248;dte ham ikke barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som hette Hagar. 2Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet meg barn. Jeg ber deg, g&#229; derfor inn til trellkvinnen min. Kanskje jeg kunne f&#229; et barn ved henne. Og Abram gjorde som Sarai sa. #30:3,9. 3S&#229; tok Sarai, Abrams kone, sin egyptiske trellkvinne Hagar og ga henne som kone til sin mann Abram. Det var da ti &#229;r siden Abram hadde bosatt seg i Kana&#8217;ans land. 4Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun s&#229; at hun var blitt med barn, foraktet hun sin frue. #1Sam 1:6.</div><div class="p"> 5Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, er du skyld i. Jeg ga trellkvinnen min i din favn, men n&#229;, da hun ser at hun er med barn, forakter hun meg. Herren skal d&#248;mme mellom meg og deg. #1Sam 24:13,16. 6Og Abram sa til Sarai: Din trellkvinne er i din h&#229;nd, gj&#248;r med henne hva som er godt i dine &#248;yne. Sarai var hard mot henne, og hun r&#248;mte fra henne. 7Men Herrens engel fant henne ved en vannkilde i &#248;rkenen, ved kilden p&#229; veien til Sur. #22:11,15. 31:11.</div><div class="p"> 8Og han sa: Hagar, Sarais trellkvinne! Hvor kommer du fra, og hvor akter du deg hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai. 9Da sa Herrens engel til henne: G&#229; tilbake til din frue, og b&#248;y deg under hennes h&#229;nd. 10Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gj&#248;re din &#230;tt s&#229; tallrik at den ikke kan telles. #17:20. 21:13,18. 25:12 ff.</div><div class="p"> 11Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal f&#248;de en s&#248;nn, og du skal kalle ham Ismael*, for Herren har h&#248;rt din n&#248;d. #*Gud h&#248;rer. 12Han skal bli et villesel av et menneske. Hans h&#229;nd skal v&#230;re mot alle, og alles h&#229;nd mot ham. Han skal bo rett for &#248;ynene p&#229; alle sine br&#248;dre. 13Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: &#171;Du er Gud, den som ser.&#187; For hun sa: Har jeg her virkelig f&#229;tt se ham som ser meg? 14Derfor kaller en kilden Lakai Ro&#8217;is br&#248;nn*. Den ligger mellom Kadesj og Bered. #24:62. 25:11.#*br&#248;nnen til den levende som ser meg. 15Og Hagar f&#248;dte Abram en s&#248;nn, og Abram kalte sin s&#248;nn som Hagar f&#248;dte, Ismael. </div><div class="p"> 16Abram var &#229;ttiseks &#229;r gammel da Hagar f&#248;dte ham Ismael. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch17" data-usfm="GEN.17">
 <div class="label">17</div><div class="s">Abram blir Abraham</div><div class="p"> 1Da Abram var nittini &#229;r gammel, &#229;penbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt &#229;syn og v&#230;r ustraffelig. 2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gj&#248;re din &#230;tt overm&#229;te tallrik. #13:16. 15:5,18. 3Da falt Abram p&#229; sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: 4Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. </div><div class="p"> 5Ditt navn skal ikke mer v&#230;re Abram, men ditt navn skal v&#230;re Abraham, for jeg gj&#248;r deg til far for en mengde folk*. #Neh 9:7. Jes 51:2. Rom 4:17.#*Abram betyr &#171;min Far er stor&#187;. Abraham danner#p&#229; hebr. et ordspill med &#171;en mengde folk&#187;. 6Jeg vil gj&#248;re deg overm&#229;te fruktbar, jeg gj&#248;r deg til mange folk, og konger skal utg&#229; fra deg. 7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din &#230;tt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal v&#230;re Gud for deg og for din &#230;tt etter deg. </div><div class="p"> 8Jeg vil gi til deg og din &#230;tt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana&#8217;ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil v&#230;re deres Gud. #12:7. 13:15,17. 15:7.</div><div class="s">Paktstegnet</div><div class="p"> 9S&#229; sa Gud til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din &#230;tt etter deg gjennom sine slektledd. </div><div class="p"> 10Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Alt mannkj&#248;nn hos dere skal omskj&#230;res. #3Mos 12:3. Joh 7:22. Apg 7:8. Rom 4:11. 11Dere skal omskj&#230;res p&#229; deres kj&#248;ds forhud, og det skal v&#230;re tegnet p&#229; pakten mellom meg og dere. 12&#197;tte dager gammel skal alle som er av mannkj&#248;nn hos dere, omskj&#230;res, slekt etter slekt, b&#229;de den som er f&#248;dt i ditt hus, og den som er kj&#248;pt for penger av fremmede som ikke er av din &#230;tt. 13Omskj&#230;res skal b&#229;de den som er f&#248;dt i ditt hus og den som er kj&#248;pt for dine penger. Slik skal min pakt v&#230;re p&#229; deres kj&#248;d - en evig pakt. 14En uomsk&#229;ren av mannkj&#248;nn, en som ikke er blitt omsk&#229;ret p&#229; sin forhud, han skal utryddes av sitt folk, han har brutt min pakt. </div><div class="s">Sarai skal hete Sara, og hun skal f&#229; en s&#248;nn</div><div class="p"> 15S&#229; sa Gud til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal v&#230;re hennes navn. </div><div class="p"> 16Jeg vil velsigne henne, og gi deg en s&#248;nn ogs&#229; med henne. Ja, jeg vil velsigne henne og hun skal bli til folkeslag, konger over mange folk skal fremg&#229; av henne. 17Da falt Abraham p&#229; sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: Skulle en som er hundre &#229;r gammel, f&#229; barn? Og Sara, som er nitti &#229;r gammel, skulle hun f&#248;de? #v.3. 18:12. Luk 1:18. 18Og Abraham sa til Gud: M&#229;tte bare Ismael f&#229; leve for ditt &#229;syn! 19Men Gud sa: Sannelig, Sara, din kone, skal f&#248;de deg en s&#248;nn, og du skal kalle ham Isak*. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans &#230;tt etter ham. #v.16. 18:10. 21:3. 26:2-5. Heb 11:11. *han ler (v.17). 20Og Ismael - ogs&#229; om ham har jeg h&#248;rt deg: Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gj&#248;re ham fruktbar og gi ham en overm&#229;te tallrik &#230;tt. Han skal bli far til tolv h&#248;vdinger, og jeg vil gj&#248;re ham til et stort folk. #16:10-12. 25:13-16. 21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal f&#248;de deg p&#229; denne tiden neste &#229;r. #v.19. 18:10,14. 21:1. Rom 9:9. 22S&#229; sluttet han &#229; tale med ham, og Gud for opp fra Abraham. 23Samme dag tok Abraham Ismael, sin s&#248;nn, og alle som var f&#248;dt i hans hus, og alle som var kj&#248;pt for hans penger, alt mannkj&#248;nn blant folkene i Abrahams hus, og han omskar deres forhud, slik Gud hadde sagt til ham. </div><div class="p"> 24Abraham var nittini &#229;r gammel da hans forhud ble omsk&#229;ret. 25Ismael, s&#248;nnen hans, var tretten &#229;r da hans forhud ble omsk&#229;ret. 26P&#229; &#233;n og samme dag ble de omsk&#229;ret, Abraham og hans s&#248;nn Ismael, 27og alle menn i hans hus, de som var f&#248;dt i hans hus og de som var kj&#248;pt for penger av fremmede, ble omsk&#229;ret med ham. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="GEN.18">
 <div class="label">18</div><div class="s">Herren bes&#248;ker Abraham</div><div class="p"> 1S&#229; &#229;penbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltd&#248;ren midt p&#229; heteste dagen. 2Han l&#248;ftet sine &#248;yne, og se, tre menn sto foran ham. Da han s&#229; dem, l&#248;p han dem i m&#248;te fra teltd&#248;ren, b&#248;yde seg til jorden #v.16,22. 3og sa: Herre, dersom jeg har funnet n&#229;de for dine &#248;yne, s&#229; ber jeg deg, g&#229; ikke din tjener forbi! #Heb 13:2. 4La oss f&#229; hente litt vann s&#229; dere kan f&#229; vasket f&#248;ttene, og hvile dere her under treet. 5La meg hente et stykke br&#248;d s&#229; dere kan styrke dere f&#248;r dere drar videre - siden dere n&#229; har lagt veien om deres tjener. Og de sa: Gj&#248;r som du har sagt! 6Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre m&#229;l fint mel, kna det og bak kaker! 7Abraham l&#248;p ogs&#229; bort til buskapen og hentet en fin og god kalv, og ga den til tjenestegutten, som skyndte seg &#229; lage den til. 8S&#229; tok han r&#248;mme og melk og kalven som han hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han sto hos dem under treet mens de spiste. 9Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han sa: Der inne i teltet. </div><div class="p"> 10Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg p&#229; denne tiden neste &#229;r, og se, da skal Sara, din kone, ha en s&#248;nn. Sara h&#248;rte dette i teltd&#248;ren, som var bak ham. #v.13. 17:21. 21:1. Rom 9:9. 11N&#229; var Abraham og Sara gamle, langt oppe i &#229;rene, og Sara hadde det ikke lenger p&#229; kvinners vis. 12Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, n&#229;r jeg er blitt gammel, f&#248;le lyst - og herren min er ogs&#229; gammel! #17:17. 1Pet 3:6. 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig f&#248;de barn n&#229;r jeg er blitt s&#229; gammel? 14Skulle noen ting v&#230;re umulig for Herren? P&#229; den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, p&#229; denne tiden neste &#229;r, og da skal Sara ha en s&#248;nn. #Jer 32:17,27. Luk 1:37. 15Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo! </div><div class="s">Abraham ber for Sodoma</div><div class="p"> 16S&#229; br&#248;t mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for &#229; f&#248;lge dem p&#229; vei. </div><div class="p"> 17Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med &#229; gj&#248;re? 18Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes. #12:3. Apg 3:25. Gal 3:8. 19Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal f&#248;lge Herrens vei og gj&#248;re rettferd og rett, slik at Herren kan la Abraham f&#229; det som han har lovt ham. #5Mos 6:7. Amos 3:2. 20Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig um&#229;telig sv&#230;r. #13:13. 19:13. Esek 16:48-50. 21N&#229; vil jeg stige ned og se om de p&#229; alle vis har handlet slik som det h&#248;res i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det. 22S&#229; vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt st&#229;ende for Herrens &#229;syn. 23Abraham tr&#229;dte n&#230;rmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? </div><div class="p"> 24Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke b&#230;re over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne v&#230;re der? 25Det v&#230;re langt fra deg &#229; handle p&#229; dette vis og sl&#229; i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, s&#229; det g&#229;r den rettferdige p&#229; samme m&#229;te som den ugudelige. Slikt v&#230;re langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gj&#248;re rett? #5Mos 32:4. Sal 7:9. Joh 5:27. Apg 17:31. Rom 3:6. 26Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. 27Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til &#229; tale til Herren, enda jeg er st&#248;v og aske. 28Kanskje kunne det mangle fem p&#229; de femti rettferdige? Vil du da &#248;delegge hele byen p&#229; grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke &#248;delegge den dersom jeg finner f&#248;rtifem der. 29Men han fortsatte &#229; tale til ham, og sa: Kanskje det finnes f&#248;rti der. Han svarte: Jeg skal ikke gj&#248;re det - for de f&#248;rtis skyld. 30Han sa da: &#197;, Herren m&#229; ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gj&#248;re det hvis jeg finner tretti. 31Da sa han: Se, jeg har dristet meg til &#229; tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke &#248;delegge den. 32Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke &#248;delegge den. 33S&#229; gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen. </div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet mosebøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer