gamle testamentet de store profetene

gamle testamentet visdomsbøkene

60 dagers nytestamentlig reise

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Elia: En fortelling om absurd tro

Et bedre liv

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch10" data-usfm="EXO.10">
 <div class="label">10</div><div class="s">Gresshoppesvermer</div><div class="p"> 1Herren sa til Moses: G&#229; til farao, for det er jeg som har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, for at jeg kan gj&#248;re disse mine tegn midt iblant dem, #4:21. 7:13. 2og for at du skal fortelle din s&#248;nn og din s&#248;nnes&#248;nn hvor strengt jeg handlet mot egypterne og om de tegnene jeg gjorde iblant dem, s&#229; dere skal kjenne at jeg er Herren. 3S&#229; gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: S&#229; sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte &#229; ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, s&#229; de kan tjene meg. 4For dersom du nekter &#229; la mitt folk fare, da vil jeg i morgen la gresshopper komme over ditt land. </div><div class="p"> 5De skal dekke landet s&#229; ingen kan se jorden. De skal ete opp hvert grann av det som ble til overs for dere etter haglet, og snaugnage hvert tre som vokser p&#229; markene deres. 6De skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, s&#229; verken dine fedre eller dine forfedre har sett noe slikt fra den tid de kom til verden, og til denne dag. - Dermed snudde han seg og gikk ut fra farao. 7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen v&#230;re en snare for oss? La mennene fare, s&#229; de kan tjene Herren sin Gud! Ser du ikke enn&#229; at Egypt blir &#248;delagt? #8:19. 8S&#229; ble Moses og Aron hentet tilbake til farao, og han sa til dem: G&#229; av sted og tjen Herren deres Gud! Men hvem er det som skal fare? 9Moses svarte: Med v&#229;re unge og v&#229;re gamle vil vi fare, med v&#229;re s&#248;nner og v&#229;re d&#248;tre, og vi vil ha med b&#229;de v&#229;rt sm&#229;fe og v&#229;rt storfe, for vi skal holde h&#248;ytid for Herren. 10Da sa han til dem: Herren v&#230;re med dere, om jeg noen gang lar dere og deres sm&#229; barn fare! Se der om dere ikke har ondt for &#248;ye! 11Nei, ikke s&#229;! Dere menn kan dra av sted og tjene Herren! Det var jo det dere ba om. - Dermed drev de dem ut fra farao. 12Da sa Herren til Moses: Rekk ut din h&#229;nd over landet Egypt, s&#229; skal gresshoppene komme innover landet Egypt og ete opp alle urter i landet, alt det haglet har spart. 13S&#229; rakte Moses ut sin stav over landet Egypt. Og Herren lot en &#248;stavind komme over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, f&#248;rte &#248;stavinden gresshoppene med seg. #Sal 78:46. 105:34. 14Gresshoppene kom inn over landet Egypt og slo seg ned i hele Egypt i store mengder. Aldri f&#248;r hadde det v&#230;rt en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme noen slik mer. 15De dekket hele landet, s&#229; landet ble m&#248;rkt. De &#229;t opp alle vekster i landet og all frukt p&#229; tr&#230;rne som var igjen etter haglv&#230;ret. Det ble ikke noe gr&#248;nt igjen, verken p&#229; tr&#230;r eller planter i hele landet Egypt. 16Da sendte farao i hast bud etter Moses og Aron. Han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud, og mot dere. 17Men tilgi meg n&#229; min synd denne ene gangen, og be til Herren deres Gud at han m&#229; ta fra meg denne d&#248;d! #8:8,28. 18Han gikk da bort fra farao og ba til Herren. 19Og Herren vendte vinden, s&#229; det ble en meget sterk vestavind. Den f&#248;rte gresshoppene bort og kastet dem ned i R&#248;dehavet. Det ble ikke &#233;n gresshoppe tilbake i hele landet Egypt. 20Men Herren forherdet faraos hjerte, s&#229; han ikke lot Israels barn fare. #4:21. 10:10.</div><div class="s">Tett m&#248;rke</div><div class="p"> 21Og Herren sa til Moses: Rekk din h&#229;nd opp mot himmelen, og det skal komme m&#248;rke over landet Egypt, et m&#248;rke s&#229; tett at en kan ta p&#229; det! 22Moses rakte h&#229;nden opp mot himmelen. Da ble det stummende m&#248;rkt i hele landet Egypt i tre dager. #Sal 105:28. 23Den ene kunne ikke se den andre, og ingen torde flytte seg fra sin plass i tre dager. Men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde. 24Da kalte farao Moses til seg og sa: G&#229; av sted, tjen Herren! Bare deres sm&#229;fe og deres storfe skal bli igjen. De sm&#229; barna kan f&#229; dra med dere. #v.10,26. 25Men Moses sa: Du m&#229; ogs&#229; la oss ha slaktoffer og brennoffer, s&#229; vi kan ofre til Herren v&#229;r Gud. 26Ogs&#229; buskapen v&#229;r m&#229; v&#230;re med oss. Ikke en klov m&#229; bli igjen. For det er det vi m&#229; ta av, n&#229;r vi skal tjene Herren v&#229;r Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren f&#248;r vi kommer dit. 27Men Herren forherdet faraos hjerte, s&#229; han ikke ville la dem fare. 28Da sa farao til Moses: G&#229; fra meg! Vokt deg s&#229; du ikke mer kommer for mine &#248;yne! For den dagen du kommer for mine &#248;yne, skal du d&#248;. 29Moses svarte: Du har talt rett. Jeg skal aldri mer komme for dine &#248;yne. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch11" data-usfm="EXO.11">
 <div class="label">11</div><div class="s">Den siste plagen forutsies - alle f&#248;rstef&#248;dte skal d&#248;</div><div class="p"> 1N&#229; sa Herren til Moses: Enda en plage vil jeg f&#248;re over farao og over Egypt, s&#229; skal han la dere dra herfra. Ja, n&#229;r han lar dere fare, skal han drive dere ut med alt dere har. #12:31-33,39. 2Si n&#229; til folket at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av s&#248;lv og gull. #3:21,22. 12:35,36. 1Mos 15:14. 3Og Herren lot folket f&#229; godvilje hos egypterne. Men s&#229; var ogs&#229; Moses holdt for en meget stor mann i Egypt, b&#229;de av faraos tjenere og av folket. </div><div class="p"> 4Moses sa: S&#229; sier Herren: Ved midnattstid vil jeg g&#229; midt igjennom Egypt. 5Og alle f&#248;rstef&#248;dte i landet Egypt skal d&#248;, fra den f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn av farao, som sitter p&#229; sin trone, til den f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn av trellkvinnen, som st&#229;r bak h&#229;ndkvernen, likes&#229; alt f&#248;rstef&#248;dt blant buskapen. #4:23. 12:29. Sal 78:51. 105:36. 135:8. 136:10. 6I hele landet Egypt skal det bli et stort skrik som det ikke har v&#230;rt maken til og heller ikke mer skal bli. 7Men ikke en hund skal gj&#248; mot noen av Israels barn, verken mot folk eller fe. Slik skal dere kjenne at Herren gj&#248;r forskjell p&#229; egypterne og Israel. 8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og b&#248;ye seg for meg og si: Dra ut, b&#229;de du og hele det folket som f&#248;lger deg! Og s&#229; skal jeg dra ut. - S&#229; gikk han bort fra farao i brennende harme. 9Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke h&#248;re p&#229; dere, s&#229; jeg kan f&#229; gjort mange under i landet Egypt. #3:19,20. 7:4. 10Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, s&#229; han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land. #4:21. 10:20,27.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEXO">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="EXO.12">
 <div class="label">12</div><div class="s">P&#229;skelammet</div><div class="p"> 1Herren talte til Moses og Aron mens de var i landet Egypt, og sa: 2Denne m&#229;neden* skal v&#230;re deres nytt&#229;rsm&#229;ned. Den skal v&#230;re den f&#248;rste av &#229;rets m&#229;neder hos dere. #13:4. 3Mos 23:5. 4Mos 9:2. 28:16. 5Mos 16:1. Neh 2:1.#*abib eller nisan, omtrent tilsvarende april. 3Tal til hele Israels menighet og si: P&#229; den tiende dagen i denne m&#229;neden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett lam for hvert hus. </div><div class="p"> 4Men dersom en husstand er for liten til et lam, da skal han og hans n&#230;rmeste nabo ta et lam sammen etter tallet p&#229; deres husfolk. Etter det hver eter, skal dere regne folk p&#229; et lam. 5Det skal v&#230;re et lam uten lyte, av hannkj&#248;nn, &#229;rsgammelt. Et lam eller et kje kan dere ta. </div><div class="p"> 6Dere skal ta vare p&#229; det til den fjortende dagen i denne m&#229;neden. Da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellom de to aftenstundene*. #5Mos 16:6. *Se Ordforklaringer.# 7S&#229; skal de ta av blodet og stryke p&#229; begge d&#248;rstolpene og p&#229; den &#248;verste d&#248;rbjelken p&#229; de hus hvor de eter det. 8De skal ete kj&#248;ttet samme natt, stekt over ilden og med usyret br&#248;d og bitre urter skal de ete det. #1Kor 5:8.</div><div class="p"> 9Dere m&#229; ikke ete noe av det r&#229;tt eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, f&#248;tter og innvoller. 10Dere skal ikke levne noe av det til om morgenen. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp i ilden. #16:19. 4Mos 9:12. 11P&#229; denne m&#229;ten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko p&#229; f&#248;ttene og med stav i h&#229;nden. Og dere skal ete det i hast, det er p&#229;ske* for Herren. #v.13,23,27. *forbigang, se vers 13.</div><div class="p"> 12For samme natt vil jeg g&#229; gjennom hele landet Egypt og sl&#229; i hjel alt f&#248;rstef&#248;dt i landet Egypt, b&#229;de folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren. #4Mos 33:4. 13Blodet p&#229; de husene hvor dere er, skal v&#230;re til et tegn for dere. N&#229;r jeg ser blodet, vil jeg g&#229; dere forbi. Intet d&#248;delig slag skal ramme dere n&#229;r jeg sl&#229;r landet Egypt. 14Denne dagen skal v&#230;re en minnedag for dere, dere skal holde den som en h&#248;ytid for Herren. Det skal v&#230;re en evig forskrift for dere &#229; holde den, slekt etter slekt. #1Kor 10:24,25.</div><div class="p"> 15I sju dager skal dere ete usyret br&#248;d. Straks p&#229; den f&#248;rste dagen skal dere ha all surdeig bort fra huset deres. Hver den som eter syret br&#248;d fra den f&#248;rste til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. #13:3. 23:15. 34:18. 3Mos 23:5 f. 4Mos 28:17, 18.#5Mos 16:3. 16P&#229; den f&#248;rste dagen skal dere holde en hellig samling, og likes&#229; p&#229; den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gj&#248;re noe arbeid, bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. 17Dere skal holde de usyrede br&#248;ds h&#248;ytid, for nettopp p&#229; denne dagen f&#248;rte jeg deres h&#230;rer ut av landet Egypt. Derfor skal det v&#230;re en evig forskrift for dere &#229; holde denne dagen, slekt etter slekt. </div><div class="p"> 18I den f&#248;rste m&#229;neden, om kvelden p&#229; den fjortende dagen i m&#229;neden, skal dere ete usyret br&#248;d. Det skal dere gj&#248;re helt til om kvelden p&#229; den tjuef&#248;rste dagen i samme m&#229;ned. 19I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret br&#248;d, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innf&#248;dt i landet. 20Dere m&#229; ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret br&#248;d.</div><div class="p"> 21Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: G&#229; og hent sm&#229;fe for deres familier og slakt p&#229;skelammet! 22Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i sk&#229;len, og stryke noe av blodet i sk&#229;len p&#229; den &#248;verste d&#248;rbjelken og p&#229; begge d&#248;rstolpene. Og ingen av dere skal g&#229; ut gjennom sin husd&#248;r f&#248;r om morgenen. 23For Herren vil g&#229; gjennom landet for &#229; sl&#229; egypterne, og n&#229;r han ser blodet p&#229; den &#248;verste d&#248;rbjelken og p&#229; begge d&#248;rstolpene, skal han g&#229; forbi den d&#248;ren og ikke la &#248;deleggeren slippe inn i deres hus og sl&#229; dere. #v.12,13. 10:4. Heb 10:28. 24Adlyd n&#229; dette p&#229;budet! Det skal v&#230;re en forskrift for deg og for dine barn til evig tid. 25N&#229;r dere kommer inn i det landet Herren skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare p&#229; denne tjenesten. 26Og n&#229;r deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? #10:2. 13:8,14,15. Jos 4:6. 27- da skal dere si: Det er p&#229;skeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte v&#229;re hus da han slo egypterne. Og folket b&#248;yde seg og tilba. 28Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de. 29S&#229; skjedde det ved midnattstid at Herren slo i hjel alle f&#248;rstef&#248;dte i landet Egypt, fra den f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn av farao, som satt p&#229; sin trone, til den f&#248;rstef&#248;dte s&#248;nn av fangen i fengselet, likes&#229; alt f&#248;rstef&#248;dt blant buskapen. #4:23. Sal 78:51. 105:36. 30Da sto farao opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var en d&#248;d. 31Han sendte da bud p&#229; Moses og Aron om natten og sa: St&#229; opp! Dra ut fra mitt folk, b&#229;de dere og Israels barn! Far bort og tjen Herren, som dere har sagt! #10:1. 32Ta med dere b&#229;de deres sm&#229;fe og deres storfe, som dere har sagt. G&#229;, og be om velsignelse over meg ogs&#229;! 33Egypterne trengte hardt p&#229; folket for &#229; f&#229; dem til &#229; skynde seg ut av landet. For de sa: Vi er d&#248;dsens alle sammen! </div><div class="s">Israel drar ut av Egypt</div><div class="p"> 34Folket tok da sin deig, f&#248;r den var syret, og sv&#248;pte kl&#230;rne sine om sine deigtrau og bar dem p&#229; skuldrene. 35Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, de ba egypterne om smykker av s&#248;lv og gull og om kl&#230;r. #10:2. Sal 105:37. 36Og Herren ga folket godvilje hos egypterne, s&#229; de gjerne ga dem det de ba om. Det var det byttet de tok av egypterne. #3:21,22. 1Mos 15:14. 37S&#229; br&#248;t da Israels barn opp fra Ra&#8217;amses og dro til Sukkot*. De var omkring seks hundre tusen mann til fots utenom barna. #38:26. 4Mos 1:46. 26:51. 33:3,5. *hytter, navn p&#229;#Israels f&#248;rste leirsted ved utgangen av Egypt. 38Det dro ogs&#229; med dem en stor, blandet folkemengde. Og de hadde med seg sm&#229;fe og storfe, en meget stor buskap. #4Mos 10:4. 39Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker. Deigen var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypt og ikke torde dryge der lenger. Heller ikke hadde de laget i stand reisekost. 40Den tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti &#229;r. #1Mos 15:13,16. Apg 7:6. Gal 3:17. 41P&#229; den dagen da de fire hundre og tretti &#229;r var til ende, dro alle Herrens h&#230;rer ut av Egypt. 42Denne natten v&#229;ket Herren for &#229; f&#248;re dem ut av landet Egypt. Den samme natten h&#248;rer Herren til som en v&#229;kenatt for alle Israels barn, slekt etter slekt. </div><div class="s">Forskrifter om p&#229;skelammet</div><div class="p"> 43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om p&#229;skelammet: Ingen fremmed skal ete av det. 44Men hver trell som er kj&#248;pt for s&#248;lv, ham skal du omskj&#230;re, da kan han ete av det. 45Ingen fremmed eller dagarbeider skal ete av det. 46I ett hus skal det etes, du skal ikke la noe av kj&#248;ttet komme utenfor huset. Dere skal ikke bryte noe ben p&#229; det. #4Mos 9:12. Joh 19:33,36. 47Slik skal hele Israels menighet gj&#248;re. 48N&#229;r en fremmed oppholder seg hos deg og vil holde p&#229;ske for Herren, skal alle menn hos ham omskj&#230;res. Da kan han f&#229; v&#230;re med og holde h&#248;ytid, han skal v&#230;re som en innf&#248;dt i landet. Men ingen uomsk&#229;ret skal ete av det. 49Det skal v&#230;re en og samme lov for den innf&#248;dte og for den fremmede som oppholder seg hos dere. 50Alle Israels barn gjorde slik. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de. 51P&#229; denne samme dagen var det Herren f&#248;rte Israels barn ut av landet Egypt, h&#230;r etter h&#230;r. </div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet mosebøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer