gamle testamentet mosebøkene

gamle testamentet de store profetene

gamle testamentet visdomsbøkene

60 dagers nytestamentlig reise

Hellige følelser - bibelsk respons til enhver utfordring

Elia: En fortelling om absurd tro

Et bedre liv

Forandret: Neste skritt for et forandret liv

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2SA">
 <div class="chapter ch12" data-usfm="2SA.12">
 <div class="label">12</div><div class="s">David og profeten Natan</div><div class="p"> 1Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig. 2Den rike hadde sm&#229;fe og storfe i mengdevis. 3Men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kj&#248;pt og f&#248;dd opp. Det vokste opp hos ham sammen med hans barn. Det &#229;t av hans br&#248;d og drakk av hans beger og l&#229; i hans fang og var som en datter for ham. 4S&#229; kom det en vandringsmann til den rike. Da kvidde han seg for &#229; ta noe av sitt eget sm&#229;fe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Han tok den fattiges eneste lam og laget det til for mannen som var kommet til ham. 5Da ble David mektig vred p&#229; den mannen, og han sa til Natan: S&#229; sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, skal d&#248;, 6og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet. #2Mos 22:1. 7Da sa Natan til David: Du er mannen! S&#229; sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde deg ut av Sauls h&#229;nd. #1Sam 16:1,13.</div><div class="p"> 8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, s&#229; ville jeg ha gitt deg enda mer, b&#229;de det ene og det andre. 9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans &#248;yne? Hetitten Uria har du sl&#229;tt med sverdet. Hans kone har du tatt til kone for deg selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd. #4Mos 15:31. 1Sam 15:23,26. 10S&#229; skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til kone for deg selv. 11S&#229; sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine koner for dine &#248;yne og gi dem til en annen mann. Han skal ligge hos dine koner, s&#229; solen her er vitne til det. 12For det du har gjort, gjorde du i det skjulte. Men jeg vil gj&#248;re dette for hele Israels &#248;yne og midt p&#229; lyse dagen. 13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: S&#229; har ogs&#229; Herren tatt bort din synd. Du skal ikke d&#248;.#24:10. Sal 51:2 ff. 14Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender grunn til &#229; spotte, s&#229; skal ogs&#229; den s&#248;nnen du har f&#229;tt, visselig d&#248;. #10:27. Rom 2:24.</div><div class="s">Batsebas og Davids s&#248;nn d&#248;r</div><div class="p"> 15S&#229; gikk Natan hjem igjen. Og Herren slo barnet som David hadde f&#229;tt med Urias kone, s&#229; det ble sykt. </div><div class="p"> 16Og David s&#248;kte Gud for barnets skyld. David fastet strengt, og han gikk inn og l&#229; p&#229; jorden hele natten. 17De eldste i hans hus kom og ville reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han &#229;t ikke sammen med dem. #3:35. 18P&#229; den sjuende dagen d&#248;de barnet, men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var d&#248;dt. De tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han h&#248;rte ikke p&#229; oss. Hvordan skal vi da n&#229; kunne si til ham at barnet er d&#248;dt? Han kunne gj&#248;re noe forferdelig. 19Da David s&#229; at tjenerne hvisket seg imellom, skj&#248;nte han at barnet var d&#248;dt, og han sa til tjenerne sine: Er barnet d&#248;dt? De svarte: Ja. Han er d&#248;d. 20Da sto David opp fra jorden og vasket seg og salvet seg og skiftet kl&#230;r og gikk inn i Herrens hus og tilba. S&#229; gikk han hjem igjen og ba om mat, og de satte fram mat for ham, og han spiste. 21Da sa tjenerne til ham: Hvordan er det du b&#230;rer deg at? Mens barnet var i live, fastet du og gr&#229;t for ham. Men n&#229;, n&#229;r barnet er d&#248;dt, st&#229;r du opp og spiser. 22Han svarte: S&#229; lenge barnet var i live, fastet jeg og gr&#229;t. For jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer seg over meg, s&#229; barnet blir i live? 23Men n&#229; som han er d&#248;d, hvorfor skulle jeg n&#229; faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg g&#229;r til ham, men han vender ikke tilbake til meg. #Job 7:10.</div><div class="s">Salomo blir f&#248;dt</div><div class="p"> 24David tr&#248;stet Batseba, sin kone, og han gikk inn til henne og l&#229; hos henne. Hun f&#248;dte en s&#248;nn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham. #1Kr&#248;n 3:5. 22:9. *fra hebr. sjalom, fred.</div><div class="p"> 25Han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja*, for Herrens skyld. #*Herrens elskede, v.24.</div><div class="s">Ny seier over ammonittene</div><div class="p"> 26Joab kjempet mot Rabba i ammonittenes land og inntok kongebyen. #10:1. 1Kr&#248;n 20:1.</div><div class="p"> 27S&#229; sendte Joab bud til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba og inntatt vannbyen. 28Du m&#229; samle resten av folket og beleire byen og innta den, ellers blir det jeg som inntar byen, og mitt navn blir nevnt over den. 29Da samlet David hele folket og dro til Rabba. Han kjempet mot byen og inntok den. 30Og han tok kronen fra hodet p&#229; kongen deres. Den veide en talent gull, og det var en kostbar stein p&#229; den. N&#229; kom den p&#229; Davids hode. Det store krigsbyttet han hadde tatt i byen, f&#248;rte han med seg bort. #1Kr&#248;n 20:2. 31Men folket som bodde der, f&#248;rte han ut og la dem under sager og treskesleder av jern og jern&#248;kser og lot dem g&#229; gjennom teglovner. Slik gjorde han med alle Ammons barns byer. Deretter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem. #1Kr&#248;n 20:3.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2SA">
 <div class="chapter ch13" data-usfm="2SA.13">
 <div class="label">13</div><div class="s">Amnon krenker sin halvs&#248;ster Tamar</div><div class="p"> 1En tid senere hendte det som n&#229; skal fortelles: Absalom, Davids s&#248;nn, hadde en vakker s&#248;ster som hette Tamar, og Davids s&#248;nn Amnon fattet kj&#230;rlighet til henne. #3:2 ff. 1Kr&#248;n 3:2,9. 2Amnon var s&#229; nedtrykt for sin s&#248;ster Tamars skyld at han ble rent syk. For hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig &#229; gj&#248;re henne noe. 3Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en s&#248;nn av Davids bror Sjimea. Jonadab var en meget kl&#248;ktig mann. #1Kr&#248;n 2:13. 4Han sa til ham: Hvorfor ser du s&#229; d&#229;rlig ut, konges&#248;nn, morgen etter morgen? Vil du ikke si meg det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms s&#248;ster. 5Da sa Jonadab til ham: Legg deg til sengs og lat som du er syk. N&#229;r s&#229; din far kommer for &#229; se til deg, s&#229; si til ham: La min s&#248;ster Tamar komme og gi meg noe &#229; spise. La henne lage til maten her mens jeg ser p&#229;, s&#229; jeg kan f&#229; den av hennes egen h&#229;nd. 6S&#229; la Amnon seg og lot som om han var syk. Og da kongen kom for &#229; se til ham, sa Amnon til kongen: La min s&#248;ster Tamar komme og lage et par kaker mens jeg ser p&#229; det, s&#229; jeg kan f&#229; dem av hennes h&#229;nd! </div><div class="p"> 7Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: G&#229; til din bror Amnons hus og lag til maten for ham! 8Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han l&#229; til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker mens han s&#229; p&#229; det, og stekte dem. 9S&#229; tok hun pannen og slo den ut foran ham, men han ville ikke spise. Og Amnon sa: La alle g&#229; ut! Da alle var g&#229;tt ut, 10sa Amnon til Tamar: B&#230;r maten inn i kammerset, s&#229; jeg kan f&#229; den av din h&#229;nd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammerset til sin bror Amnon. 11Men da hun rakte ham kakene og ba ham spise, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos meg, s&#248;ster! 12Men hun sa til ham: Nei, min bror, du m&#229; ikke skjende meg! Slikt m&#229; ikke gj&#248;res i Israel. Gj&#248;r ikke en slik skammelig gjerning. #3Mos 18:9. 20:17. 5Mos 27:22. 13Hvor skulle jeg da g&#229; hen med min skam? Og du ville bli regnet blant d&#229;rene i Israel. Kj&#230;re, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke &#229; f&#229; meg. 14Men han ville ikke h&#248;re p&#229; henne, og han ble for sterk for henne, han tok henne med makt og l&#229; med henne. 15Men deretter hatet Amnon henne voldsomt. Det hatet han fikk til henne, var st&#248;rre enn den kj&#230;rligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: St&#229; opp og g&#229; din vei! </div><div class="p"> 16Da sa hun til ham: Nei, jag meg ikke bort! Det ville v&#230;re en enda st&#248;rre urett enn det f&#248;rste du gjorde mot meg. Men han ville ikke h&#248;re p&#229; henne. 17Han kalte p&#229; den tjeneren som vartet ham opp, og sa: Jag denne kvinnen ut p&#229; gaten og steng d&#248;ren etter henne! 18Hun hadde en sid kjole p&#229; seg, for slike kl&#230;r brukte kongens d&#248;tre s&#229; lenge de var jomfruer. Tjeneren f&#248;rte henne da ut p&#229; gaten og stengte d&#248;ren etter henne. 19Men Tamar str&#248;dde aske p&#229; hodet og rev i stykker den side kjolen hun hadde p&#229; seg, og hun la h&#229;nden p&#229; hodet og gikk skrikende sin vei. #1Sam 4:12. Est 4:1. Job 2:12. Jer 2:37.</div><div class="p"> 20Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon v&#230;rt sammen med deg? Ti n&#229; stille, s&#248;ster! Han er din bror, ta deg ikke s&#229; n&#230;r av dette! S&#229; ble da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus. </div><div class="s">Absalom tar hevn, og lar Amnon drepe</div><div class="p"> 21Da kong David h&#248;rte om alt dette, ble han meget vred. </div><div class="p"> 22Men Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt. For han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans s&#248;ster Tamar. 23To &#229;r senere hadde Absalom saueklipping i Ba&#8217;al-Hasor, som ligger ved Efra&#8217;im. Og Absalom innb&#248;d alle kongens s&#248;nner. </div><div class="p"> 24Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal n&#229; ha saueklipping. Vil ikke kongen og hans menn bli med din tjener dit! 25Men kongen svarte: Nei, min s&#248;nn, vi vil ikke komme alle, for det ville v&#230;re for mye for deg. Absalom pr&#248;vde &#229; overtale ham, men han ville enda ikke g&#229; med, han &#248;nsket ham bare lykke til. 26Da sa Absalom: Om du ikke vil, s&#229; la min bror Amnon f&#248;lge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han f&#248;lge med deg? 27Men Absalom n&#248;dde ham inntil han lot Amnon og alle konges&#248;nnene g&#229; med ham. 28Og Absalom befalte tjenerne sine og sa: Se til, n&#229;r Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til dere: Hogg Amnon ned! - s&#229; skal dere drepe ham. V&#230;r ikke redde! Det er jo jeg som har befalt dere det! V&#230;r modige og vis dere som djerve menn! </div><div class="p"> 29Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle konges&#248;nnene seg og satte seg p&#229; hver sitt muldyr og flyktet. 30Mens de enn&#229; var p&#229; veien, kom det ryktet til David: Absalom har sl&#229;tt alle kongens s&#248;nner i hjel, ikke en eneste av dem er blitt tilbake. </div><div class="p"> 31Da sto kongen opp og flerret kl&#230;rne sine og kastet seg ned p&#229; jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede kl&#230;r. #1:10. 12:16. 1Mos 37:34. 32Men Jonadab, s&#248;nn av Davids bror Sjimea, tok til orde og sa: Min herre m&#229; ikke tenke at de har drept alle de unge mennene, kongens s&#248;nner. Det er bare Amnon som er d&#248;d, for etter Absaloms egne ord har det v&#230;rt avgjort helt fra den dagen da han krenket hans s&#248;ster Tamar. #v.22. 33Derfor m&#229; min herre kongen ikke la det g&#229; seg til hjertet at de sier: Alle kongens s&#248;nner er d&#248;de! Nei, det er bare Amnon som er d&#248;d. </div><div class="s">Absalom flykter</div><div class="p"> 34Men Absalom flyktet. - Da vaktmannen s&#229; opp, fikk han &#248;ye p&#229; en mengde folk som kom fram fra veien bakom ham ved siden av fjellet. 35Da sa Jonadab til kongen: Se, der kommer kongens s&#248;nner! Det har g&#229;tt som din tjener sa. 36Ikke f&#248;r hadde han sagt dette, s&#229; kom kongens s&#248;nner. De gr&#229;t h&#248;yt, og kongen og alle mennene hans brast ogs&#229; ut i h&#248;ylytt gr&#229;t. 37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, s&#248;nn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David s&#248;rget over sin s&#248;nn hele tiden. #3:3.</div><div class="p"> 38Absalom var alts&#229; flyktet, og hadde dratt til Gesjur. Der ble han i tre &#229;r. 39Men David begynte &#229; lengte etter Absalom, for han hadde tr&#248;stet seg over Amnons d&#248;d. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2SA">
 <div class="chapter ch14" data-usfm="2SA.14">
 <div class="label">14</div><div class="s">David lar Joab hente Absalom tilbake</div><div class="p"> 1Men Joab, Serujas s&#248;nn, skj&#248;nte at kongens hjerte ble dratt mot Absalom. #13:37. 2Da sendte Joab bud etter en klok kvinne som bodde i Tekoa, og sa til henne: Lat som om du har sorg! Kle deg i s&#248;rgekl&#230;r og salv deg ikke med olje. Oppf&#248;r deg som en kvinne som allerede i lang tid har s&#248;rget over en d&#248;d. 3G&#229; s&#229; inn til kongen og tal slik til ham - og Joab la henne ordene i munnen. 4Og kvinnen fra Tekoa talte til kongen. Hun kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden og sa: Hjelp, konge! </div><div class="p"> 5Kongen sa til henne: Hva er vanskelig for deg? Hun svarte: &#197;, jeg er enke, mannen min er d&#248;d. 6Og din tjenestepike hadde to s&#248;nner. De to kom i trette med hverandre ute p&#229; marken, og det var ingen der som kunne skille dem at. S&#229; slo den ene til den andre og drepte ham. #1Mos 4:8. 7Og se, n&#229; har hele slekten reist seg mot din tjenestepike. De sier: Kom hit med ham som slo broren sin i hjel! S&#229; vil vi ta livet hans til hevn for broren som han drepte, og vi f&#229;r ogs&#229; ryddet arvingen av veien. Slik kommer de til &#229; utslukke den siste gnist jeg enn&#229; har igjen, s&#229; de ikke lar min mann ha navn og etterkommere p&#229; jorden. #4Mos 35:19. 5Mos 19:10 ff. 8Da sa kongen til kvinnen: G&#229; hjem igjen! Jeg skal ordne saken for deg. 9Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre konge, p&#229; meg og p&#229; min fars hus faller skylden, men kongen og hans trone skal v&#230;re uten skyld. 10Kongen sa: Dersom noen sier noe til deg, skal du f&#248;re ham hit til meg. S&#229; skal han ikke mer gj&#248;re deg noe. 11Da sa hun: M&#229;tte kongen komme i hu Herren sin Gud, s&#229; ikke blodhevneren skal f&#229; volde enda mer ulykke, slik at de rydder s&#248;nnen min av veien. Han svarte: S&#229; sant Herren lever: Det skal ikke falle et h&#229;r til jorden av din s&#248;nns hode. #1Sam 14:45. 1Kong 1:52. 12Da sa kvinnen: La din tjenestepike f&#229; tale enda et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal! 13S&#229; sa kvinnen: Hvorfor har du da tenkt p&#229; den m&#229;ten mot Guds folk? N&#229;r kongen taler slik, da er han selv skyldig, for kongen lar jo ikke den han har st&#248;tt fra seg, f&#229; komme tilbake. 14For alle m&#229; vi d&#248; og bli som vann som er ut&#248;st p&#229; jorden og ikke kan samles opp igjen. Gud tar ikke livet, men tenker ut hva som kan gj&#248;res for at en som er st&#248;tt bort, ikke skal v&#230;re bortst&#248;tt fra ham. #Sal 89:48,49. Esek 18:23,32. Heb 9:27. 15N&#229; er jeg kommet for &#229; tale dette til min herre kongen. For folket skremte meg, og din tjenestepike tenkte da: Jeg vil tale til kongen, kanskje kongen vil gj&#248;re etter sin tjenestepikes ord. 16Kongen vil nok h&#248;re p&#229; meg og fri sin tjenestepike fra den mannens h&#229;nd som vil utrydde b&#229;de meg og s&#248;nnen min av Guds arv. 17Og s&#229; tenkte din tjenstepike: M&#229;tte min herre kongens ord bli meg til tr&#248;st! For min herre kongen er som en Guds engel til &#229; h&#248;re b&#229;de p&#229; godt og ondt. M&#229; s&#229; Herren din Gud v&#230;re med deg! #19:27. 1Sam 29:9. 18Da tok kongen til orde og sa til kvinnen: Skjul ikke for meg det som jeg n&#229; vil sp&#248;rre deg om! Kvinnen sa: Tal, herre konge! 19Da sa kongen: Har ikke Joab sin h&#229;nd med i alt dette? Kvinnen svarte: S&#229; sant du lever, herre konge: Ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen taler, verken til h&#248;yre eller til venstre! Det var din tjener Joab som p&#229;la meg dette og la alle disse ordene i din tjenestepikes munn. 20For &#229; gi saken et annet utseende, har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er vis, som en Guds engel i visdom, s&#229; han vet alt som hender i landet. 21Deretter sa kongen til Joab: N&#229; vel, jeg skal gj&#248;re s&#229;! Ta n&#229; av sted og f&#248;r den unge mannen Absalom tilbake! </div><div class="p"> 22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen. Og Joab sa: I dag skj&#248;nner din tjener at jeg har funnet n&#229;de for dine &#248;yne, herre konge, siden kongen vil gj&#248;re etter sin tjeners ord. 23S&#229; gjorde Joab seg i stand og dro til Gesjur og f&#248;rte Absalom til Jerusalem. #13:37,38. 24Men kongen sa: La ham dra hjem til sitt eget hus, men han skal ikke komme for mine &#248;yne. S&#229; dro Absalom hjem til sitt eget hus og kom ikke for kongens &#248;yne. 25Men s&#229; vakker en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel. Ingen fikk s&#229; mange lovord. Fra fots&#229;le til isse fantes det ikke lyte p&#229; ham. </div><div class="p"> 26N&#229;r han klippet h&#229;ret p&#229; hodet sitt - og det gjorde han n&#229;r det var g&#229;tt et &#229;r, fordi h&#229;ret ble for tungt, og han m&#229;tte klippe det - s&#229; veide han h&#229;ret, og det veide to hundre sekel etter kongens vekt. 27Absalom fikk tre s&#248;nner og en datter som hette Tamar. Hun var en vakker kvinne. 28Absalom bodde i Jerusalem i to &#229;r, men kom ikke for kongens &#248;yne. </div><div class="p"> 29S&#229; sendte Absalom bud til Joab for &#229; f&#229; ham til &#229; g&#229; til kongen. Men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, men han ville ikke komme da heller. 30Da sa han til tjenerne sine: Se, her ved siden av meg har Joab et jordstykke hvor han har bygg. G&#229; og sett ild p&#229; det! Og Absaloms tjenere satte ild p&#229; korn&#229;keren. #Dom 15:4,5. 31Da sto Joab opp og gikk til Absaloms hus, og han sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt ild p&#229; korn&#229;keren min? 32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte jo bud til deg og ba deg komme! Jeg ville sende deg til kongen og si ham fra meg: Hvorfor er jeg kommet hit fra Gesjur? Det hadde v&#230;rt bedre for meg om jeg var der enn&#229;. N&#229; vil jeg komme for kongens &#248;yne, og er det noen skyld hos meg, f&#229;r han heller drepe meg! 33Da gikk Joab inn til kongen og sa det til ham. Og kongen kalte Absalom til seg. Han kom inn til kongen, og han kastet seg p&#229; sitt ansikt til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bk2SA">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="2SA.15">
 <div class="label">15</div><div class="s">Absalom gj&#248;r oppr&#248;r</div><div class="p"> 1En tid etter skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som l&#248;p foran ham. #1Sam 8:10. 1Kong 1:5. 2Absalom pleide &#229; st&#229; tidlig opp og stille seg ved siden av veien til porten. N&#229;r det s&#229; kom en mann som hadde en sak han ville f&#248;re fram for kongen og f&#229; dom i, kalte Absalom p&#229; ham og spurte: Hvilken by er du fra? N&#229;r han s&#229; svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer, 3da sa Absalom til ham: Saken din er god og rett! Men hos kongen er det ingen som h&#248;rer p&#229; deg. 4S&#229; sa Absalom: Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da skulle hver mann som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe ham til sin rett. 5N&#229;r noen gikk fram og ville b&#248;ye seg for ham, rakte han ut sin h&#229;nd og tok fatt i ham og kysset ham. 6Slik gjorde Absalom med hele Israel n&#229;r de kom til kongen for &#229; f&#229; dom. Og Absalom stjal Israels menns hjerte. 7Da fire &#229;r var g&#229;tt, sa Absalom til kongen: La meg f&#229; dra til Hebron og innfri det l&#248;ftet jeg har gjort til Herren! </div><div class="p"> 8For din tjener gjorde et l&#248;fte den gang jeg bodde i Gesjur i Syria. Da sa jeg: F&#248;rer Herren meg tilbake igjen til Jerusalem, s&#229; vil jeg ofre til Herren. #13:37,38. 1Mos 28:20 ff. 9Kongen svarte: G&#229; i fred! S&#229; gjorde han seg ferdig og dro til Hebron. 10Og Absalom sendte i hemmelighet folk omkring i alle Israels stammer og sa: N&#229;r dere h&#248;rer hornet lyde, s&#229; skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron. #1Kong 1:34. 2Kong 9:13.</div><div class="p"> 11Sammen med Absalom gikk to hundre mann som var bedt med fra Jerusalem. De fulgte med i all troskyldighet og visste ikke om noe. 12Mens Absalom bar fram ofrene, sendte han bud etter gilonitten Akitofel, Davids r&#229;dgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen ble sterk. Det samlet seg flere og flere folk hos Absalom. #v.31. Jos 15:51. 1Kr&#248;n 27:33.</div><div class="s">David forlater Jerusalem</div><div class="p"> 13Da kom det en mann med bud til David og sa: Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom. </div><div class="p"> 14Da sa David til alle mennene sine som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers vil ingen av oss berge seg for Absalom. Fort dere av sted, s&#229; han ikke skal skynde seg og n&#229; oss igjen og f&#248;re ulykke over oss og sl&#229; byen med sverdets egg. #12:10. Sal 3:1 ff. 15Kongens tjenere svarte: Alt hva du vil, herre konge, se, det er dine tjenere klar til &#229; gj&#248;re. 16S&#229; tok kongen av sted, og hele hans hus fulgte ham. Bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for &#229; ta vare p&#229; huset. #16:21,22. 17S&#229; dro da kongen ut, og alt folket fulgte ham. De stanset ved det siste huset. 18Alle mennene hans og hele livvakten dro fram ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro fram foran kongen. 19Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor g&#229;r du ogs&#229; med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og til og med bortf&#248;rt fra hjemstedet ditt. </div><div class="p"> 20I g&#229;r kom du, og i dag skulle jeg la deg vanke omkring med oss, jeg som ikke vet hvor jeg skal vende meg! Snu tilbake og f&#248;r br&#248;drene dine tilbake med deg! Guds miskunn og trofasthet v&#230;re med dere! 21Men Ittai svarte kongen og sa: S&#229; sant Herren lever, og s&#229; sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det b&#230;rer til d&#248;d eller til liv, der vil din tjener v&#230;re. #Rut 1:16,17. 22Da sa David til Ittai: N&#229; vel, s&#229; dra med oss! S&#229; dro gittitten Ittai fram med alle mennene sine og alle de barna han hadde med seg. 23Hele landet gr&#229;t h&#248;yt da alt folket dro fram. Kongen gikk over bekken Kedron, og alt folket gikk ogs&#229; over og tok veien bort imot &#248;rkenen. #2Kr&#248;n 29:16. Joh 18:1. 24Og se, da kom ogs&#229; Sadok og alle levittene med ham. De bar Guds paktsark, og de satte Guds ark ned. Og Abjatar gikk opp, til alt folket var dratt ut av byen. </div><div class="p"> 25Da sa kongen til Sadok: F&#248;r Guds ark tilbake til byen! Finner jeg n&#229;de for Herrens &#248;yne, s&#229; f&#248;rer han meg tilbake og lar meg se den og dens bolig. 26Men dersom han sier slik: Jeg har ikke behag i deg! - s&#229; er jeg her. Han f&#229;r gj&#248;re med meg som han synes! #10:12. 1Sam 3:18. 27Kongen sa til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred. Din s&#248;nn Akima&#8217;as og Abjatars s&#248;nn Jonatan - begge s&#248;nnene deres - skal v&#230;re med dere. 28Husk p&#229; at jeg vil dryge p&#229; moene i &#248;rkenen til det kommer et ord fra dere med budskap til meg. 29S&#229; f&#248;rte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der. 30Men David gikk gr&#229;tende oppetter Oljeberget med dekket hode og barfotet. Og alt folket som var med ham, hadde ogs&#229; dekket hodet og gikk gr&#229;tende oppover. #Est 6:12. Jer 14:3,4. Esek 24:17.</div><div class="p"> 31Da David fikk bud om at Akitofel var blant de sammensvorne hos Absalom, sa han: Gj&#248;r Akitofels r&#229;d til d&#229;rskap, Herre! #v.12. 16:23. 17:14. Job 5:12.</div><div class="p"> 32Da n&#229; David kom opp til toppen av berget, hvor han ville tilbe Gud, se, da kom arkitten Husai til ham med flerret kappe og jord p&#229; hodet. </div><div class="p"> 33David sa til ham: Dersom du drar videre med meg, vil du bare bli til byrde for meg. 34Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil v&#230;re din tjener, konge! Jeg har f&#248;r v&#230;rt din fars tjener, og n&#229; vil jeg v&#230;re din tjener! - s&#229; vil du gj&#248;re Akitofels r&#229;d til intet for meg. 35Er ikke ogs&#229; prestene Sadok og Abjatar hos deg der? Alt du f&#229;r h&#248;re fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar. 36Og se, begge s&#248;nnene deres, Akima&#8217;as, Sadoks s&#248;nn, og Jonatan, Abjatars s&#248;nn, er der hos dem. Med dem skal dere sende meg bud om alt det dere f&#229;r h&#248;re. 37S&#229; kom da Husai, Davids venn, til byen. Og Absalom dro inn i Jerusalem. </div>
 </div>
 </div>
</div>

gamle testamentet de historiske bøkenePrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer