Helbredet av Jesus Prøve

En merkelig måte å helbrede på

Johannes 9 åpner med å fortelle oss om en mann som ble født blind. Vi vet ikke hvor gammel han var, men han hadde vært blind hele sitt liv. Etter å ha diskutert situasjonen med sine disipler, helbreder Jesus på en veldig merkelig måte. Han spyttet på bakken, laget litt gjørme og gned så gjørmen på øynene til den blinde mannen. Ja, du leste riktig. Så ba han den blinde mannen om å gå og vaske av gjørmen i et vann i nærheten. Da den blinde kom tilbake, kunne han se! 

Denne historien fikk trolig disiplene og andre til å gispe i vantro. De kan til og med ha ledd. Her er Jesus, Guds sønn, som har utført mange mirakler ved å snakke og røre ved mennesker, og denne gangen legger han gjørme på øynene til en blind mann og ber han gå til en nærliggende vannkilde for å vaske den av. Først da ville mannen kunne se. Merkelig eller ikke, dette var måten Jesus valgte å helbrede han på.

Det finnes en viktig del av denne historien som vi bare ikke har råd til å gå glipp av. I begynnelsen stilte disiplene Jesus et spørsmål som kanskje ville sjokkert oss: "Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?" (Johannes 9,2) De fleste av oss ville aldri anta at noens synd, eller deres foreldres synd, førte til at de ble født med en eller annen form for funksjonshemming eller sykdom. Men når Jesus vandret på jorden, var det typisk for folks verdensbilde å anta at handlingene til noen forårsaket deres skjebne. Slik svarte Jesus disiplene:

“Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på han."John 9,3

Dette burde glede oss like mye som at mannen kunne se. For et håpefylt vers, for alle som opplever sykdommer og funksjonshemminger, og som trenger helbredelse! De ødeleggende sykdommene, skadene og funksjonshemmingene vi opplever på fysiske, åndelige, mentale eller emosjonelle områder, kan bli en kanal for å vise Guds kraft. I de vanskeligste øyeblikkene – der vi lurer på om Gud i det hele tatt lytter – kan vi fortsatt stole på at kampen vår en dag vil bære frukt. Gjennom din smerte og skuffelse, er det en mulighet for noen til å se hvor god Gud er og hvordan han arbeider i og gjennom våre omstendigheter.

Så la oss holde fast på håpet om at nettopp det som forårsaker mest skuffelse i livene våre, kan være det som gjør at noen ser Guds kjærlighet og håp.