FølelserPrøve

Jesus Gråt

Har du noen gang hatt det så vondt at ingen ord kunne hjelpe? Kanskje har du opplevd utenkelig smerte og sorg. Eller kanskje du har prøvd å trøste noen andre. Men i de øyeblikkene er det sjeldent de rette ordene som fikser et knust hjerte. Det er som regel det at noen sitter med oss i smerten vår som gjør forskjellen. 

Og det er derfor to ord blir til ett av de sterkeste versene i hele skriften: 

Jesus gråt.Johannes 11,35

Jesus selv opplevde smerte, tap og sorg. Og selv om Jesus visste hvordan historien ville ende, gråt han fremdeles underveis i den. 

La oss gå tilbake og få litt kontekst rundt denne utrolige historien. Jesus hører om at en av sine kjære venner, Lasarus, er syk. Jesus proklamerer at sykdommen ikke vil ende i død. Men når han blir sykere, går ikke Jesus og helbreder han. 

Spol fram, Jesus vet at Lasarus har dødd, og han reiser for å besøke familien hans. Jesus snakker til begge av Lasarus' søstre, og han ser dem gråtende. Hvordan reagerer han? 

Han minimerer ikke smerten deres. Han tilbyr ikke enkle svar eller ord som høres bra ut. Han er med dem, og han gråter. 

Ikke lenge etter vekker Jesus Lasarus fra de døde i et utrolig mirakel som pekte fram mot hans egen oppstandelse, den som ville gi oss alle muligheten til å være venner med Gud. 

Å vekke Lasarus er et mirakel som minner oss om at Gud kan gjenreise vår skuffelse, vår sorg, og vår smerte. Han kan ta det som er tapt og gjøre det helt igjen. Men mange av oss lever oftere midt i historien. Vi sitter fast før mirakelet–levende i venting. 

Lasarus' historie gir oss håp, ikke bare fordi den har en god slutt, men fordi vi tjener en Gud som er med oss i alle deler av historien. Gud er nær de hjerteknuste. Når vi sørger, er Jesus med oss. Han forstår oss. Han ser oss, og han møter oss i vår smerte og skuffelse.  

Våre følelser er en gave fra Gud som minner oss på å være nær han. Så når vi opplever sorg, trenger vi ikke dytte den til side. Selv om vi vet hvordan historien slutter, er det greit å gråte underveis, fordi gråting kan fremdeles være lovprisning, når vi inviterer Gud med i den. 

Bønn: Jesus, takk for at du viser meg hvordan jeg kan behandle smerte. Takk for at du er med meg i gråtingen, i ventingen, og i lovprisningen. Jeg inviterer deg inn i all min nåværende smerte. Hjelp meg til å ikke ignorere sorgen min, men å oppleve din glede gjennom den. Jeg gir deg alt. I Jesu navn, amen.