Alt til sin tidPrøve
Fork 3,1–22
«Det er en tid for alt.» Vi skal ikke ha levd lenge før vi ser at det stemmer. Vi ser fasene komme og gå og nikker gjenkjennende. Men kan disse sannhetene også bli en sovepute? Er alt ment å bare være en fase?
Jeg har ofte kontakt med frivillige ledere i kirker og forsamlinger, og de fleste beskriver situasjonen sin slik: Det er vanskelig å få nye frivillige, og de mellom 50 og 65 år er nesten borte. Er årsaken kanskje at de tenker nettopp at «det er en tid for alt»?
Både tjeneste og kall kan endre seg gjennom livet, men det er én ting som ikke forandres: Du trengs i Guds rike. Gud har en plass og en oppgave for alle, uansett livsfase. Det handler om å prioritere. Det fins en tjeneste selv for dem med små barn. Og kallet og utrustningen din forsvinner ikke om du fyller 50 år.
Tenk om Paulus hadde vært for travel? Eller Abraham og Sara hadde sagt nei til kallet på grunn av alder?
Les mer:
1 Mos 12,1–5
1 Mos 18,1–15
Apg 20,17–31
Rom 13,8–14
Om denne planen
Er det noen mening med livet? Forkynneren konkluderer med at verken visdom, rikdom, filosofisk gransking, nytelser eller hardt arbeid kan lede ut av tomheten. Men han trekker ikke ateismens slutning og ikke pessimismens. Han ser Guds virksomme hånd – Gud gjør alt. Gud er ikke et emne Forkynneren gransker og stiller kritiske spørsmål til. Gud er den trygge grunnen han fester sin tro og tillit til, hans kilde til livet.
More
Vi vil takke Bibelselskapet for å ha gitt denne planen. For mer informasjon, besøk: https://www.bibel.no