Imun mot fryktPrøve

Seieren som har Overvunnet Verden!

Bibelen sier, “For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.” (2 Timoteus 1:7) 

Dette skriftstedet gjør det tydelig at frykt ikke kommer fra Gud. Når fare truer, prøver frykten å gripe tak i oss. Til og med kjemien i kroppen vår forandrer seg når vi opplever en situasjon som truende, når omstendighetene er dystre eller når smerten blir overvelvende. Kroppens forsvarsmekanisme er å sette seg selv i beredskapsmodus og rett og slett føle frykt.

Så, hva gjør en ånd av kraft, kjærlighet og viljestyrke i møte med frykt? Den fjerner fryktens grep om oss. Frykten som prøver å paralysere oss er ingen kamp mot Guds barn. Frykten kan komme, men den kan ikke binde de som tilhører Herren. Vi er motstandsdyktige!

 “For alt some er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.” (1 Joh 5:4) 

“Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.” (Isaiah 41:10) 

Jesus sa, “Frykt ikke, bare tro” (Luk 8:50). 

Bibelens største illustrasjon av frykt og mistro varte i førti år, da Israels stammer slo leir ute i ødemarken. Selv om vandringen deres brakte dem nærme grensen til det lovede land, trodde de ikke egentlig på at de kunne krysse grensen fordi de allerede hadde bukket under for frykten. De visste at det var deres rett å overta landet, ettersom Gud hadde gitt det til dem, men deres tro hadde en ødeleggende svakhet – frykten slo rot i hjertene deres og slukte den lille troen som bodde der. Deres tro var ubrukelig så lenge de lot frykten spire, og det var derfor mange av dem ikke nådde frem til det lovede land. De klaget over situasjonen de var i, men hadde ikke nok tro til å gjøre noe med den. De tok ikke muligheten, selv om de glanet rett på den.

Moses sendte tolv spioner, en leder fra hver av Israels stammer, for å undersøke landet Kanaan - slik som Herren hadde befalt (4. Mosebok, Kapittel 13). Etterpå ble det gitt to svært forskjellige reporter. Ti av dem ble fortæret av frykt og mistro, mens to av dem var fulle av tillit, undring og mot. De to ønsket å rykke frem og innta landet. Dette er nok reell statistikk – to ut av tolv har tillit til Gud. Resten lengter og ønsker, men dør uten å ta grep om gaven. Det kommer alltid til å være flere av de som er fulle av frykt enn av de som er fulle av tillit og tro… Hvilken av dem velger du å være?