Å kjenne Guds hjertePrøve

Gud elsker å tilgi

Webster definerer ordet nåde som ufortjent guddommelig hjelp som mennesker får for sin gjenfødelse eller helliggjørelse. Ordet ufortjent er et nøkkelord, fordi det betyr uberettiget. Så i den kristne tro sier vi at nåde er noe vi blir gitt som vi ikke fortjener. Og en av de mest underfulle tingene vi har fått ved Guds nåde er Hans tilgivelse. 

I Lukas 15 forteller Jesus en lignelse om en utakknemlig sønn som forlanger å få sin del av farsarven. Faren gir ham det han ber om, og like etter drar sønnen sin vei med alt det han har fått. Han lever et lettsindig og utsvevende liv og sløser bort alt han eier, men bestemmer seg til slutt for å dra hjem igjen. Til sin store overraskelse er faren på stadig utkikk etter ham, og han kommer løpende mot ham med en nådefull og uventet velkomst. Vi elsker å lese denne historien, fordi den forteller om stor kjærlighet som er helt ufortjent. Det viser Guds kjærlighet til oss.

Men vi opplever også motstridende følelser når denne sønnen kommer hjem og blir møtt med feiring og fest. Det var ingen “Jeg advarte deg” kommentarer eller forelesning om hva faren ville gjøre dersom det skjedde flere ganger. Det var bare umåtelig stor kjærlighet, formidabel nåde, og overveldende tilgivelse som ble øst utover en uverdig sønn. Det er vakkert ukomfortabelt, ikke sant? 

Det er slik Guds tilgivelse fungerer i himmelens rike. Gud tilgir oss betingelsesløst på grunn av Jesu fullkomne frelsesverk på korset. Vi får motta tilgivelse fordi Han ga. Våre gode gjerninger gjør oss ikke fortjent til noe som helst; det er det Jesu fullkomne verk som gjør. 

Vi ønsker tilgivelse, men vet ærlig talt ikke hvordan vi kan ta imot den. Vi vet at den er en gave, men ønsker å gjøre noe for å i hvert fall gjøre oss litt fortjent til den. For det å motta en gave som vi aldri fortjente, og heller aldri kan gjøre noe for å betale tilbake, er langt mer enn våre begrensede sinn kan fatte. Men takket være Gud, så er Guds tilgivelse for alle som påkaller Ham. Alle. 

Fordi Gud er en tilgivende Gud, så er det bare rimelig for oss å være kanaler for den samme tilgivelsen overfor andre. Men det å tilgi andre koster oss noe. Det vil være vanskelig. Det krever en innsats. Det vil gå på tvers av det vi vil. Vår syndige natur krever hevn. Og ikke bare det, men vi tenker at det er et slags “synde system” der noen synder ikke er så gale, mens andre er ekstremt gale. All synd er gal. Men konsekvensene av synd kan være ulike. Uavhengig av intensiteten av konsekvensene, så hater Gud all synd. 

Men pris Gud, han hater ikke oss! Han lengter og venter på oss og skuer etter oss,  om vi er på vei hjem. Han er klar til å løpe i mot oss og feire, og overøse oss med sin nåde, aksept og tilgivelse.