Et levende håp: Nedtelling til påskePrøve

“Hvorfor har du forlatt meg?”

Tenk deg at du ser Jesus henge fra korset. Den eneste måten han kan klare å puste på, er ved å skyve seg opp ved hjelp av naglene i håndleddene og anklene. 

Når dagen nærmer seg slutten, bruker han siste rest av styrke for å trekke seg opp igjen, slik at han kan rope: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”  

Hvis vi er ærlige med oss selv, har vi vel alle hatt stunder hvor vi har spurt Gud “Hvor er du i dette? Hvorfor har du forlatt meg?”  

Hvordan kan vi reagere i situasjoner hvor vi føler oss alene, redde eller forlatt?  

Ordene Jesus sa på korset er faktisk fra Salme 22 — en profetisk klagesang skrevet av Kong David. På mange måter handler denne salmen om Jesus, men den gir oss også tre konkrete steg vi kan ta når vi føler oss alene:  

1. Vær ærlig med Gud om hvordan du føler deg.

Relasjoner starter med at man er ekte. Så hvis du føler deg forlatt av Gud, fortell han det. Still Gud spørsmålene dine, og forbered hjertet ditt på å høre svarene hans.  

2. Gi Gud ære uansett.

Følelsene våre forandrer ikke det faktum at Gud er verdig å bli tilbedt. Faktisk så er det gjennom tilbedelse at vi ofte finner løsningen på våre bekymringer. Hvis vi fokuserer på hvem Gud er, endres perspektivet vårt - selv om ikke situasjonen gjør det.

3. Minn Gud på løftene hans.

Gjennom Salme 22 sier David egentlig til Gud: "Jeg vet hvem du er. Og siden du alltid er tro mot din egen karakter, fri meg ut som du har fridd ut ditt folk før meg." Å minne Gud på løftene hans er ikke bare en handling i tro, men det hjelper oss å huske Guds trofasthet.  

Til slutt ble Guds trofasthet personifisert da Jesus ble korsfestet. Jesus led villig og alene på korset slik at vi kunne oppleve evig fellesskap med Gud. Jesus er den profetiske oppfyllelsen av Salme 22. Og fordi han opplevde atskillelse fra Gud, trenger aldri vi. 

Ta et øyeblikk til å reflektere over Jesu ultimate offer for deg. 

Be: Jesus, takk for at du reddet meg fra evig atskillelse fra deg. Det er fordi du villig utholdt denne atskillelsen fra din Far at jeg aldri må. Hjelp meg i dag til å ta en pause og reflektere over mangfoldet i offeret ditt, og å gi deg den æren du fortjener. Uansett hva jeg føler, er du alltid verdig min tilbedelse. Så i dag velger jeg å tilbe deg. I Jesu navn, Amen.