Hele Bibelen på under to år

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch18" data-usfm="JOB.18">
 <div class="label">18</div><div class="s">Bildad ber Job v&#230;re forstandig</div><div class="p"> 1Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa: 2N&#229;r vil dere da en gang sette en grense for deres ord? Kom til fornuft, s&#229; kan vi tale sammen! 3Hvorfor blir vi regnet som fe? Hvorfor er vi urene i deres &#248;yne? 4Og du som sliter deg selv i stykker i din vrede! Skal jorden bli &#248;de for din skyld og fjell bli flyttet fra sin plass? 5Like fullt skal den ugudeliges lys bli slokt, og ilden p&#229; hans arne skal ikke lyse. #21:17. Ord 13:9. 20:20.</div><div class="p"> 6Lyset skal bli til m&#248;rke i hans telt, og hans lampe skal slokne for ham. 7Hans sterke skritt skal bli hindret, og hans egne planer skal styrte ham. #15:6. Ord 5:22. 8Han blir fanget i garnet med sine f&#248;tter, og han g&#229;r inn i et nett. #Sal 9:16. 35:7,8. Jes 24:18. 9En snare griper ham om h&#230;len, et rep holder ham fast. #22:10. 10Skjult i jorden er det garnet han fanges i, og fellen ligger p&#229; hans vei. 11Redsler forferder ham rundt omkring og jager ham hvor han setter sin fot. #15:21. 3Mos 26:36.</div><div class="p"> 12Av sult blir hans kraft fort&#230;rt, og ulykke st&#229;r ferdig ved hans side. 13Hans hud fort&#230;res stykke for stykke. D&#248;dens f&#248;rstef&#248;dte* fort&#230;rer hans lemmer. #*en d&#248;delig sykdom. 14Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til. Du lar ham dra av sted til redslenes konge*. #8:22. Sal 52:7. *d&#248;den. 15Folk som ikke h&#248;rer ham til, bor i hans telt. Det blir str&#248;dd svovel over hans bosted. #1Mos 19:24. Sal 11:6. 16Nedentil t&#248;rkes hans r&#248;tter bort, og oventil visner hans greiner. #14:2. Amos 2:9. Mal 4:1. 17Hans minne blir borte i landet, og hans navn nevnes ikke mer ute p&#229; marken. #24:20. Sal 9:7. 34:17. Ord 10:7. 18Han st&#248;tes fra lyset ut i m&#248;rket, han jages bort fra jorderike. 19Han har ikke barn og ikke etterkommere blant sitt folk, og det finnes ingen i hans bolig som har sluppet unna. #27:14. Sal 21:11. 20De som bor i Vesten, blir forferdet over hans dag, og de som bor i &#216;sten, blir grepet av redsel. #Esek 21:25. 21Ja, slik g&#229;r det med den urettferdiges bolig, slik g&#229;r det med hjemmet til den som ikke kjenner Gud. #20:29.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch19" data-usfm="JOB.19">
 <div class="label">19</div><div class="s">Job: Jeg vet at min gjenl&#248;ser lever</div><div class="p"> 1Og Job svarte og sa: 2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord? 3Det er n&#229; tiende gang dere h&#229;ner meg og ikke skammer dere ved &#229; krenke meg. 4Har jeg virkelig fart vill, da blir min villfarelse min egen sak. 5Vil dere virkelig opph&#248;ye dere over meg og vise meg at min van&#230;re har rammet meg med rette? 6Da skal dere vite at Gud har gjort meg urett! Han har satt sitt garn omkring meg. 7Se, jeg roper: Vold! - men jeg f&#229;r ikke noe svar. Jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett &#229; f&#229;. #30:20,24. Sal 22:3. Hab 1:2. 8Min vei har han stengt, s&#229; jeg ikke kommer fram, og over mine stier legger han m&#248;rke. #3:23. Klag 3:7,9.</div><div class="p"> 9Min &#230;re har han kledd av meg og tatt bort kronen fra mitt hode. 10Han bryter meg ned p&#229; alle kanter, s&#229; jeg g&#229;r til grunne, og han rykker opp mitt h&#229;p som et tre. 11Han lar sin vrede brenne mot meg og akter meg som sin fiende. #13:24. 33:10. 12Hans h&#230;rflokker kommer imot meg, de baner seg vei og leirer seg rundt om mitt telt. 13Mine br&#248;dre har han drevet langt bort fra meg, og mine kjenninger er blitt helt fremmede for meg. #16:7. Sal 38:12. 88:9,19. 14Mine n&#230;rmeste holder seg borte, og mine kjenninger har glemt meg. 15Mine husfolk og mine tjenestepiker regner meg som en fremmed, jeg er blitt en utlending i deres &#248;yne. 16Kaller jeg p&#229; min tjener, s&#229; svarer han ikke. Med egen munn m&#229; jeg b&#248;nnfalle ham. 17Min &#229;nde er motbydelig for min hustru, og jeg er som vond lukt for min mors s&#248;nner. 18Selv barn forakter meg. Vil jeg reise meg, s&#229; taler de imot meg. 19Alle mine n&#230;rmeste venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg imot meg. 20Mine ben trenger ut gjennom min hud og mitt kj&#248;tt, bare tannkj&#248;ttet er enn&#229; ur&#248;rt p&#229; meg. #16:8. 33:21. Sal 102:6. 21Forbarm dere, forbarm dere over meg, dere mine venner! For Guds h&#229;nd har r&#248;rt ved meg. #1:11. 27:11. Sal 32:4. 22Hvorfor forf&#248;lger dere meg likesom Gud og blir ikke mette av mitt kj&#248;tt? 23&#197;, m&#229;tte mine ord bli oppskrevet! M&#229;tte de bli opptegnet i en bok, </div><div class="p"> 24ja, med jerngriffel og bly for evig bli hogd inn i stein! 25Men jeg, jeg vet at min gjenl&#248;ser lever, og som den siste skal han st&#229; fram p&#229; st&#248;vet. #16:19. Sal 78:35. 110:1. Jes 47:4. 1Kor 15:25 ff. 26Og etter at denne min hud er blitt &#248;delagt, skal jeg ut fra mitt kj&#248;d skue Gud, #Jes 26:19. Dan 12:2. Joh 5:28 ff. 27han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine &#248;yne skal se og ikke noen fremmed - mine nyrer t&#230;res bort i mitt liv av lengsel. #Sal 17:15. 73:26. 2Kor 5:2. 1Joh 3:2. 28N&#229;r dere sier: Hvor vi skal forf&#248;lge ham! - dere har jo funnet skylden hos meg - 29s&#229; frykt for sverdet! For vrede er en synd som straffes med sverd! Dette sier jeg for at dere skal tenke p&#229; at det kommer en dom. #Sal 58:12. Fork 12:14. Matt 5:22.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch20" data-usfm="JOB.20">
 <div class="label">20</div><div class="s">Sofar: Den ugudeliges lykke er kortvarig</div><div class="p"> 1Da tok Sofar fra Na&#8217;ama til orde og sa: 2Mine tanker legger meg svaret i munnen! Derfor stormer det i meg. 3H&#229;n og irettesettelse m&#229; jeg h&#248;re, og min &#229;nd gir meg svar ut fra min innsikt. 4Vet du da ikke at slik har det v&#230;rt fra evighet, fra den tid mennesker ble satt p&#229; jorden, 5at de ugudeliges jubel er kort, og den gudl&#248;ses glede varer bare et &#248;yeblikk? #8:13. Sal 37:35,36. 6Om hans hovmod stiger mot himmelen, og om hans hode n&#229;r til skyen, #Jes 14:13,14. Jer 51:53. Dan 4:10,11. 7s&#229; g&#229;r han likevel til grunne for evig som skitt. De som s&#229; ham, sp&#248;r: Hvor er han? 8Som en dr&#248;m flyr han bort, og ingen finner ham mer. Han jages bort som et syn om natten. #Sal 37:36. 73:20. 9Det &#248;ye som s&#229; ham, ser ham ikke mer, og han er ikke lenger &#229; se p&#229; sitt hjemsted. #7:10. 8:18. Sal 37:10. 103:16. 10Hans barn m&#229; s&#248;ke hjelp fra fattigfolk, og hans hender m&#229; gi hans gods tilbake. #27:14. Sal 109:10.</div><div class="p"> 11Hans ben var fulle av ungdomskraft, men n&#229; ligger den med ham i st&#248;vet. 12Selv om det onde er s&#248;tt i hans munn, og selv om han skjuler det under tungen, 13sparer p&#229; det og slipper det ikke, men holder det tilbake under ganen, 14s&#229; blir likevel hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv. 15Han slukte gods, men m&#229; spy det ut igjen, Gud driver det ut av hans buk. 16Ormegift m&#229; han suge i seg, hoggormens tunge dreper ham. 17Han skal ikke f&#229; se bekker, elver av honning og elver av melk. 18Han m&#229; gi tilbake det han har tjent, og f&#229;r ikke nyte det. Meget gods har han vunnet, men han f&#229;r liten glede av det. #v.10,15. Jer 12:13. 19For han knuste fattigfolk og lot dem ligge der. Han r&#248;vet hus til seg, hus som han ikke har bygd. #Jes 5:8. Mark 12:40. 20Han kjente aldri ro i sitt indre. Han skal ikke slippe unna med sine skatter. 21Det var ikke noe som unngikk hans gr&#229;dighet, derfor varer ikke hans lykke. 22Midt i hans rikdom blir det trangt for ham. Hver n&#248;dlidende vender sin h&#229;nd mot ham. #15:21. 23Det skal skje at n&#229;r han fyller sin buk, da sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar den regne p&#229; ham mens han eter. #Sal 11:6.</div><div class="p"> 24Flykter han for v&#229;pen av jern, s&#229; vil en bue av kobber gjennombore ham. #Jer 48:44. Amos 5:19. 25N&#229;r han s&#229; drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odden kommer fram av hans galle, da faller d&#248;dsredsler over ham. 26Alt m&#248;rke er i vente for hans vel gjemte skatter. En ild som ikke noe menneske puster til, fort&#230;rer ham, den eter det som er igjen av hans telt. #15:30. 5Mos 32:22. 27Himmelen &#229;penbarer hans misgjerning, og jorden reiser seg mot ham. 28Det han har samlet i sitt hus, f&#248;res bort. Det skylles bort p&#229; Guds vredes dag. 29Dette er den lodd som et ugudelig menneske f&#229;r av Gud, den arv som er tilkjent ham av Den Allmektige. #18:21. 27:13 ff.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkJOB">
 <div class="chapter ch21" data-usfm="JOB.21">
 <div class="label">21</div><div class="s">Jobs svar om den gudl&#248;se</div><div class="p"> 1Da tok Job til orde og sa: 2H&#248;r aktsomt p&#229; mine ord og la dette v&#230;re den tr&#248;st dere gir meg! 3T&#229;l meg, s&#229; jeg kan f&#229; tale, og n&#229;r jeg har talt, da kan du spotte. 4Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulle min &#229;nd ikke bli ut&#229;lmodig? 5Vend dere til meg og bli forferdet og legg h&#229;nden p&#229; munnen! #13:5. 29:9. 39:37. 6Minnes jeg dette, s&#229; forferdes jeg, og min kropp skjelver. 7Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og vokser i makt og rikdom? #Sal 73:3 ff. Jer 12:1. Hab 1:13.</div><div class="p"> 8De ser sine barn trives omkring seg, og sine etterkommere har de for sine &#248;yne, 9Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem. 10Hans okse parer seg og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide. 11De slipper sine barn ut som sm&#229;feet, og sm&#229;guttene deres hopper av glede. #Sal 17:14. 12De synger til tamburin og sitar, og de gleder seg ved fl&#248;ytens lyd. 13De lever sine dager i lykke, og i et &#248;yeblikk farer de ned til d&#248;dsriket. 14Og likevel sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til &#229; kjenne dine veier. #22:17. 15Hva er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva gagn skulle vi ha av &#229; vende oss til ham i b&#248;nn? #34:9. 2Mos 5:2. Mal 3:14. 16Deres lykke st&#229;r ikke i deres egen h&#229;nd. De ugudeliges tanker er langt fra mine. #22:18. 17Men hvor ofte utslokkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede? </div><div class="p"> 18Hvor ofte blir de vel som str&#229; for vinden, som agner stormen f&#248;rer bort? #13:25. Sal 1:4. 35:5. 83:14. 19Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, s&#229; han fikk kjenne det. #2Mos 20:5. 20Med egne &#248;yne burde han f&#229; se sin undergang, og av Den Allmektiges vrede burde han f&#229; drikke selv. #Sal 75:9. Jer 25:15. 21For hva bryr han seg om sitt hus etter sin d&#248;d, n&#229;r hans m&#229;neders tall er ute? 22Vil noen l&#230;re Gud visdom, han som d&#248;mmer de h&#248;yeste? #Jes 40:13. Rom 11:34. 1Kor 2:16. 23Den ene d&#248;r midt i sin velmakt, helt trygg og rolig. 24Hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull. 25Den andre d&#248;r med sorg i hjertet og har aldri nytt noen lykke. 26Begge ligger de i st&#248;vet, og likmakk dekker dem. #20:11. Fork 9:2,3. Jes 14:11. 27Se, jeg kjenner tankene deres og de onde r&#229;dene dere legger opp for &#229; gj&#248;re urett mot meg, </div><div class="p"> 28for dere sier: Hvor er n&#229; den store mannens hus, og hvor er de teltene de ugudelige bodde i? 29Har dere aldri spurt dem som har fart vidt omkring? Dere vil vel ikke forkaste deres vitnesbyrd, 30at den onde blir spart p&#229; ulykkens dag, p&#229; vredens dag f&#248;res han unna. 31Hvem p&#229;taler &#229;pent hans d&#229;rlige ferd? Og n&#229;r han gj&#248;r noe, hvem gjengjelder ham det? 32Til graven blir han b&#229;ret med &#230;re, og over gravhaugen holder de vakt. 33S&#248;t er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans fotspor, og det er ikke tall p&#229; dem som har g&#229;tt foran ham. 34Hvordan kan dere da tr&#248;ste meg med s&#229; tom en tr&#248;st? Det er bare trol&#248;shet i alt det dere svarer. </div>
 </div>
 </div>
</div>

Hele Bibelen på under ett årPrøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

Hele Bibelen på under to år