Gud elsker meg høyt uansett

I virvelen av ditt nye liv med Faderen, kan den neste oppvåkningen føles mer som et skritt tilbake enn et skritt framover. Gud tilbyr deg noe du ønsker og trenger - et "velkommen hjem". Noe i deg kan likevel ønske å motstå dette. Å bli ønsket hjem av din himmelske Far, og bli tatt i mot i familien, uten at det stilles spørsmål, kan virke totalt urealistisk for noen som har vandret og søkt så lenge.

Vi kaller denne fasen av reisen å våkne opp til kjærlighet. På dette tidspunktet begynner vi å si "jeg fortjener ikke dette". Guds aksept oppleves for god til å være sant. Men det Gud gjør og sier er helt motsatt av hva vi tror vi fortjener, noe som gjør at vi innser noe utrolig: "Gud elsker meg høyt uansett."

Du kan se hvorfor vi sier at det med vår hjemkomst følger en spirituell krigføring. Vi har et sett av overbevisninger om oss selv, mens Gud har en annen. Vi ser tilbake på vår fortid fylt av feiltrinn og skam, mens Han ser på hvem vi er med kjærlighet og medfølelse.

Det er derfor denne oppvåkningen er et stort gjennombrudd. Vi innser, kanskje for første gang, at ingen av oss fortjener en ny sjanse, ingen av oss fortjener å bli tilgitt, og vi fortjener definitivt ikke å bli elsket ubetinget. Men det er vi! Du er det! Du fortjener det ikke, men Gud gir det uansett.

Hvis du er som de fleste av oss, kjenner du godt skammens stemme. Skammen hvisker "du er uviktig" og "du er ikke verdt å elske." Skammen roper "du har ingen flere sjanser!" Skammen gir deg selvfordømmelse, og når vi først møter nåden repeterer vi for oss selv: "jeg fortjener ikke dette."

Ikke la fortidens feiltrinn definere deg. Du defineres ikke av det som har blitt gjort mot deg. Du er den Gud sier at du er. Hans barn.

Opplever du en spirituell krigføring på innsiden? Hvis ja, hvordan vil du beskrive den?