RastløsPrøve

I går så vi at løsningen på vår rastløshet kan bli funnet i sabbatshvile fra kildene til vår rastløshet. I morgen skal vi se på hvordan kristne i det 21. århundret praktiserer dette. Men først skal vi se på hva sabbat ikke er for kristne i dag. Det beste stedet å begynne, er sabbatens opprinnelse.

Da Gud ga de ti budene til Moses på Sinaifjellet, ga han påbud om at israelittene skulle hvile på den syvende dagen i måneden. Dette skulle være et tegn på Guds pakt med sitt folk. Og selvfølgelig var helligdagen, sabbaten, formet etter Guds egen hviledag i skapelsesprosessen på den første syvende dagen. 

I Det gamle testamentet var sabbaten observert med strenge regler og forskrifter. For eksempel hadde israelittene forbud mot å tenne ild (2. Mosebok 35,3), samle mat (2. Mosebok 16,23-29), og selge varer på markedet (Nehemja 10,31). Straffen for med vilje å bryte sabbaten var intet mindre enn døden (2. Mosebok 31,14-15).

Over tid tok israelittene sabbaten til legalistiske ytterpunkter, faktisk i så stor grad at da Jesus kom til jorden, så de på helbredelse på helligdagen som en synd. Da fariseerne så Jesus plukke aks i kornåkrene på sabbaten, i Matteus 12, konfronterte de ham og påpekte hans tilsynelatende brudd på loven. Jesus svarte med å erklære at «Menneskesønnen er herre over sabbaten» (Matteus 12,8) og signaliserte at en ny pakt var kommet i personen Kristus. Når Markus forteller om den samme hendelsen, skriver han at Jesus sa: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten» (Markus 2,27). Med andre ord sier Jesus at gjennom ham er ikke lengre helligdagen et krav i loven. I stedet er det en nådefull gave for de rastløse. 

Hva mente Jesus med at sabbaten nå er for mennesket? Hvordan kan vi gjøre oss nytte av denne gaven i praksis? Og hvordan kan vi hvile regelmessig i dag uten å gjøre vår hvile lovisk og livstappende? Dette er spørsmålene vi vil svare på i den siste dagen av denne planen.