Nytt år, ny nådePrøve

For den troende gjør frykt alltid at man glemmer Gud. Hvis Gud er enerådende og Hans herredømme er komplett, vist, rettferdig og godt, hvorfor skulle du frykte?

Ordene til Hiskia, Judas konge, er like sanne i dag som de var i de skremmende øyeblikkene for hundrevis av år siden da de først ble talt. Juda hadde blitt invadert av Assurs mektige konge, Sanherib. Hiskia forberedte og utstyrte Juda til kamp, men det var ikke det eneste han gjorde. Han talte også til folket om noe viktigere. Han visste at i øyeblikk som dette ble Guds folk ofte grepet av frykt, og han visste hvor den frykten kom fra. Når de sto overfor utfordringer, fikk Guds folk nemlig ofte panikk fordi de glemte hva som var identiteten deres. De glemte hvem de var som Guds barn og hvem Gud er i all sin allmakt og herlighet. Derfor visste Hiskia at han i dette kritiske øyeblikket ikke bare måtte være en god konge og general, men også en vis pastor for folket sitt. 

Mens de forberedte seg på Assurs angrep, ønsket ikke Hiskia at folket i Juda skulle tro at de var overlatt til sin egen kampvilje, mot, krigserfaring og våpenkunnskap. Han ønsket at de skulle vite at de var velsignet med en annen ingrediens, en som de absolutt ikke måtte glemme. Derfor sa han: "Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. (...) Bare menneskelig styrke er med ham, men Herren vår Gud er med oss. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger." (2 Krøn 32,7-8). 

Det vil komme stunder når du spør: "Hvor kan jeg finne mot til å møte det jeg står overfor?" Hiskia gir deg svaret: "Løft blikket og husk din Gud." Som Guds barn er du aldri overlatt til å kjempe alene.