Nytt år, ny nådePrøve

Sann hvile handler ikke om å forstå alt i livet, men om å stole på Han som har full oversikt, til ditt beste og til sin ære.

Vi var på vei til det lokale kjøpesenteret med de to små guttene våre da treåringen spurte ut av det blå: "Pappa, hvis Gud skapte alt, var det Han som skapte lyktestolpene?" Jeg tenkte det som alle foreldre tenker så ofte når de må håndtere de uendelige "hvorfor"-spørsmålene fra småbarna: "Hvordan får vi denne samtalen fra der vi er i den nå, til dit vi trenger å føre den?" Eller: "Hvorfor må han spørre meg 'hvorfor'-spørsmål hele tiden?" 

Mennesker har en dyp lengsel etter å vite og forstå. Vi bruker mye av tiden vår hver dag på å finne ut av ting. Vi lever ikke etter instinktene. Vi lar ikke livet få gå sin gang. Vi er alle teologer. Vi er alle filosofer. Vi er alle arkeologer som graver oss nedover i jordlagene i livene våre for å prøve å finne ut av den sivilisasjonen som er fortellingen vår. Denne gudegitte mentale motivasjonen følges av en fantastisk og mystisk gave til å analysere. Denne drivkraften og disse gavene skiller oss fra resten av skaperverket. De er hellige, skapt av Gud for å trekke oss nærmere Ham, slik at vi kan kjenne Ham og forstå oss selv i lys av Hans eksistens og vilje. 

Men synden gjør denne drivkraften og disse gavene farlige. Den frister oss til å tenke at vi kan finne hjertet vårt gjennom å forstå alt. Det er den levemåten som sier at "hvis jeg bare kunne forstått dette, ville jeg være trygg", men det fungerer aldri. Selv i dine mest geniale øyeblikk, vil du fortsatt ha mysterier i livet ditt, noen ganger til og med smertefulle mysterier. Vi støter alle på ting som ikke virker til å gi særlig mening og som ikke ser ut til å tjene til noe godt. Så man finner aldri hvile i jakten på å forstå alt. Nei, hvile finner man ved å stole på Ham som forstår alt, og som hersker over alt til sin ære og vårt beste. 

Det er få bibelvers som fanger denne hvilen bedre enn Salme 62,6-8: "Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle. Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud." 

De øyeblikkene i livet når du skulle ønske at du visste det du ikke kan vite, er det likevel hvile å finne. Det finnes Én som vet. Han elsker deg og hersker over det du ikke forstår med ditt beste i sinne.