Finne fredPrøve

Å leve uten anger

Jeg husker at jeg sakte la på telefonen og sukket dypt mens jeg sa, "Vel… Så har det skjedd." 

Stemmen i den andre enden av telefonsamtalen var en advokat som opplyste meg om at kona mi hadde søkt om skilsmisse. 

Jeg hadde levd med trusler om skilsmisse i mange år. Likevel ble jeg lamslått av beskjeden jeg fikk. 

Mange ulike følelser og tanker raste gjennom hjertet og sinnet mitt de påfølgende dagende. Jeg ønsket ikke skilsmisse. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gå frem for å hindre skilsmissen. Jeg visste ikke hvem jeg skulle fortelle det til eller hvordan jeg skulle fortelle dem det. Jeg visste at jeg etterhvert måtte fortelle det til menigheten jeg var pastor i og hadde ingen garanti for hvordan styret eller menigheten forøvrig ville reagere. Det eneste som var sikkert, var presset som lå på meg til å forberede og holde neste søndagspreken.

Selv da tankene mine løp løpsk, visste jeg med absolutt sikkerhet disse sannhetene dypt i hjertet mitt: 

· Gud ble ikke overrasket over det som skjedde meg.

· Gud hadde kontroll over livet mitt. Han hadde tillatt dette å skje til sitt formål, for å bruke det som et ledd i Hans plan for meg.

· Han hadde lovet i sitt Ord å aldri forlate eller svikte meg. Han hadde lovet å være sammen med meg for hvert skritt på veien. Hvis jeg fortsatte å stole helt og fullt på Ham, ville alt derfor til syvende og sist være til gang for meg inn i evigheten.

Den umiddelbare ståa skapte kaos. Den uforanderlige sannheten om Gud skapte fred.

Min kone ble innvilget søknaden sin om skilsmisse nesten åtte år etter at advokaten ringte.

I årene etterpå har folk sagt til meg: "Du angrer nok tapet av ekteskapet ditt… At du mislyktes i kampen for å redde ekteskapet ditt… At alle forsøkene dine på forsoning ikke fungerte."

Utad har min respons hovedsakelig vært taushet. Min egentlige, innvendige respons på slike kommentarer er Trist, ja. Anger, nei. 

Selv om jeg er trist over at ekteskapet mitt endte i skilsmisse, lever jeg ikke med vedvarende anger. Hvorfor? Fordi anger er rotfestet i uavklart skyldfølelse. Anger og skyld er ikke en del av livet mitt fordi jeg visste at jeg hadde fred med Gud.

Jeg har funnet ut at den beste måten å leve uten anger på er å opprettholde en god samvittighet. Velg å leve på en slik måte at du gjør ditt beste i enhver oppgave og enhver relasjon, og gjør ditt beste for å leve etter Guds Ord. Velg å stole på Gud på alle områder av livet ditt, ikke bare de enkle. Velg å adlyde Ham og holde Hans bud. Velg å tilgi andre fullt ut. Velg å følge den veien Gud leder deg til å følge.

Selv om ingen kan gjøre alt dette i egen kraft, kan vi vende oss bort fra alle former for fristelse for å gå etter fred med oss selv og andre, og fortsette det gode arbeidet Gud har gitt oss å gjøre, ved hjelp av Den hellige ånd som bor i oss.