Kjære avhengighet...Prøve

Dag 4: Å treffe bunnen

Når korthuset faller sammen over avhengigheten vår, når det ikke lenger er gode tider og det begynner å være den måten vi takler og overlever ting på, er vi nær ved å treffe bunnen. Når desperasjon og håpløshet omgir oss, nærmer vi oss. 

Bunnen er ulik for hver og en som er berørt av denne sykdommen. Men for å komme på beina igjen, må vi overgi oss til det faktum at vi ikke har kontroll. At vi ikke vil bli bedre ved å gjøre de samme feilene vi har gjort. At den eneste måten å klatre opp fra bunnen er ved å starte å se opp.

Gud lover å møte oss på bunnen. Når ting ser umulig ut for oss, når det ser ut som om vi aldri kommer til å bli i stand til å klatre ut av avhengighetens avgrunn, er han der. Tilfriskning er ikke den enkle veien, men det er den eneste måten vi ikke ender opp i fengsel, på institusjoner eller døde. Vi har fri vilje—Gud vil aldri tvinge oss til å velge han. Men hvis vi gjør det, lover han å ikke svikte oss og aldri forlate oss.

Å treffe bunnen kan ha slått lufta ut av oss. Det gjør antakelig fortsatt vondt. Men bunnen er det grunnlaget vi kan bygge vårt nye liv i tilfriskning på hvis vi ber Gud om hjelp. Bunnen kan være der hvor slutten blir en ny begynnelse. Gud sier han vil bytte med oss: vi gir han asken etter et utbrent liv; han vil gi oss en krone av skjønnhet. I stedet for sorg og motløshet, gir han oss gledens olje og lovprisnings drakt.