Blås åndelig lidenskap inn i ekteskapet dittPrøve

"Gift som en munk"

Stemmer det ikke at mange ekteskapelige krangler skyldes at vi er skuffet over ektefellene våre? Vi vil at de skal være noe eller gjøre noe eller forstå noe, men så er eller gjør de ikke slik, og så synes vi synd på oss selv. Vi ønsker virkelig at de skal elske oss slik Gud elsker oss. Vi forventer at de skal vite når vi har hatt en vanskelig dag, at de skal vite at vi lyver når vi sier, "Ikke tenk på det. Det er ingen big deal. Jeg trenger ikke noe spesielt", at de skal vite at vi trenger at de er sterke eller forsiktige, at de skal vite når de skal gi etter eller holde stand - bare fordi det er det vi trenger fra dem. Hvis de virkelig elsket oss ville de vite alt dette, ikke sant?

Vær ærlig, tenker eller føler du det ikke slik noen ganger?

Og du gjenkjenner at dette er en umulig byrde for en menneskelig ektefelle, ikke sant?

Men hva om jeg søkte en "munks ekteskap"? Hva om jeg bestemte meg for at jeg kun skal være avhengig av Gud og ikke forvente noe fra ektefellen min, men gå til Gud for å få dekket alle mine behov, inkludert emosjonelle og relasjonelle behov?

I stedet for å forakte det ektefellen min ikke gjør, vil jeg da bli overveldet (på en god måte) over hver lille ting hun faktisk gjør. Jeg blir fylt med takknemlighet i stedet for harme.

Er det ikke nøyaktig det motsatte som skjer i ekteskapet? Når du dater noen og han gjør noe hyggelig for deg, tenker du "Så fantastisk!". Dersom du så gifter deg med ham og han ikke innfrir dine forventinger i å gi gaver, tenker du "Er dette alt han gir meg? Seriøst?"

Det er derfor jeg vil ha en "munks ekteskap," fordelene ved å være gift med en gudfryktig kvinne, men med en munks holdning, uten å forvente noe, være avhengig av Gud, og slik være oppriktig takknemlig for hva enn min ektefelle velger å velsigne meg med.

* Har du en holdning full av takknemlighet eller full av harme? Hvordan ville det å ha en "munks ekteskap" forbedre forholdet ditt til ektefellen din?