Utvalgt: Minn deg selv om evangeliet hver dagPrøve

Min venn Ryan forteller en historie om en mann ved navn Herr Bi som var professor ved Beijing-universitetet, kjent som Kinas toppuniversitet. Han dro en spøk om kommunistpartiet med noen studenter i klassen. En av studentene fortalte politiet om denne spøken. Dagen etter stormet offiserer inn på Herr Bis kontor og tok ham med til et avsidesliggende, kaldt kommunistfengsel - uten advarsel, uten rettssak. 

Den morgenen våknet han opp som professor og leder i en av de mest prestisjefylte akademiske stillingene i verden. Da natten kom var han bak gitter i fengsel. På denne tiden var kinesiske fengsler noen av de verste stedene på jorden - fryktelige rottereir med sykdom, tortur og død. Herr Bi falt fort inn i depresjon og fortvilelse. Over en periode på noen uker førte depresjonen hans til selvmordstanker. En ettermiddag, i en sky av tristhet, gikk han til vinduet i fengselscellens sin som lå i åttende etasje. Kineserne satte ikke inn vinduer i de høyere etasjene i fengselet. De anså det ikke som et problem dersom en fange bestemte seg for å kaste seg selv inn i døden. 

Herr Bis hjerte hamret mens han tittet ut og tenkte på å hoppe. Og så skjedde det. Han hørte en lav stemme si: "Ikke gjør det. Ikke gjør det. Ikke gjør det." Han satte seg ned midt i cellen sin, desperat. 

Der på det harde betonggulvet, ble han fylt av minner. En venn, en utenlandsk professor som var kristen, hadde delt evangeliet med ham. Herr Bi ba: "Jesus, hvis Du er virkelig, vær så snill å gi meg denne tilgivelsen og freden min venn fortalte meg at Du lovet. Til gjengjeld, vil jeg gi Deg mitt liv og min tjeneste." 

Han så opp og: "Himmelen hadde aldri vært blåere, solen hadde aldri skint sterkere gjennom et åpent hull i et vindu, og jeg kjente glede stige opp i hjertet mitt, ulikt noe annet jeg noen gang har opplevd." 

Denne fornemme professoren kastet alle reservasjonene sine på dør og ropte ut: "Jeg har en lys fremtid i Jesus Kristus!" Vaktene hørte ham og ba ham ondskapsfullt om å være stille, men gleden hans kunne ikke holdes tilbake. Han fortsatte å rope det om og om igjen, helt til de kom inn i cellen hans og slo ham. 

En person i fengsel, utfridd ved å tro på evangeliet om Jesus, er friere enn noen som helst person utenfor fengselet som ikke har evangeliet. 

Herr Bi ble etter hvert løslatt og startet flere barnehjem i Kinas innland, viste omsorg for de fattige og ledet mange til Kristus. Han hadde en lys fremtid i Jesus Kristus. Den dag i dag er gleden hans smittsom når du møter ham og han vil fortelle deg at han har den samme gleden i dag som han hadde i fengselet. 

Alle mennesker føler av og til at de er i et fengsel de selv har skapt - fanget av tanker, vaner, handlinger og en plagsom fortid som ikke vil gi slipp. 

Evangeliet lærer oss at det verste av alle fengsler er det vi lager for oss selv. Cellene i dette fengselet er barrikadert med usikkerheten vår, med den dype bevisstheten om at noe er galt inni oss, at noe er grunnleggende ødelagt. Vi bærer dette med oss ​​som kjettinger rundt halsen. Dette er den menneskelige tilstanden. 

Dette vil bare endres dersom noe drastisk skjer. 

Evangeliet er det mest drastiske av alle tiltak. Det er et blodig kors. Det er at Gud selv døde for vår skyld. Det er dødens totalt ødeleggende nederlag, utført i en strålende oppstandelse for å vise Guds kjærlighet og kraft i all evighet. 

Skriften minner oss på at vi må følge nøye med på det vi har hørt, spesielt når det gjelder evangeliet (Hebreerne 2,1). Den viktigste prekenen du noensinne vil gi, er den du forkynner for ditt eget hjerte mens du daglig minner hjertet ditt om at "Jeg har en lys fremtid i Jesus Kristus."