Å finne Guds sannhet i livets stormerPrøve

Medfølelsens gave

Hvis det er noen som har hatt grunn til å være ulykkelig, er det Helen Keller. Hun var blind og døv, og funksjonshemningene hennes gjorde det umulig for henne å oppleve verden på samme måte som de fleste andre gjør. Alle rundt henne hadde evnene hun manglet. Men hun var bestemt, og hadde noe mye mer verdifullt – medfølelse.

Hun sa: "Du må tro på at det finnes noe du kan gjøre i denne verden når du er som mest ulykkelig. Så lenge du kan lette andres smerte, er ikke livet forgjeves."

Som voksen brukte Helen mye av tiden sin på å besøke soldater på sykehus, som hadde blitt blinde eller døve i krig. Hun gikk for å gi dem håp om at de kunne leve produktive liv på tross av skadene sine. Og hun oppmuntret dem til å ikke gi opp framtiden. Funksjonshemningene hennes ga henne muligheten til å hjelpe mennesker som slet veldig.

Tenk på det fra Helens perspektiv. Hun kunne lett ha sagt: "Jeg er døv og blind og disse mennene er bare blinde. Jeg har mye større problemer enn dem." Hun kunne ha valgt å være bitter, sint eller fokusere på sine egne plager. Men i stedet valgte hun å bruke situasjonen sin til å vise medfølelse med andre rundt seg.

Å gi slipp på "retten" til å velte seg i egen smerte og velge å ha medfølelse med andre, er vanskelig. Men når vi lider har vi mye større empati med andre.

I stedet for å sammenligne problemer eller dømme om hvem som har det verst, kan vi velge å være en velsignelse.

Bønn: Kjære Gud, takk for medfølelsens gave. Jeg vet at når jeg går gjennom vanskeligheter i livet, så har jeg større mulighet til å ha medfølelse med andre. Hjelp meg til å gripe tak i det og bruke det til å velsigne de rundt meg. Amen.