I alle tingPrøve

En del av familien

I introduksjonen til Filipperne identifiserte Paulus seg som en tjener av Kristus Jesus, og han skrev til de hellige i Kristus Jesus. Ordvalget hans er viktig på begge punktene. Gjennom hele Det gamle testamente ble lederne av israelittene skilt ut ved å bli kalt Guds tjenere. 

Da Paul presenterte seg selv, gjorde han en liten endring. Paulus kalte seg ikke Guds tjener eller Herrens tjener. Han sa at han var en Kristi Jesu tjener. Dette ordvalget har en viktig implikasjon: han likestilte Jesus med Gud.  

Selv om dette kan være gammelt nytt for deg og meg, er det fra et historisk perspektiv viktig at Paulus trodde at Jesus og Gud er den samme. Forståelsen av at Jesus er Gud er ikke en legende som utviklet seg hundrevis av år etter hans død da folk hadde glemt den virkelige personen. De som fulgte han og kjente han personlig, trodde Jesus var både fullt ut Gud og fullt menneske. 

Det er også oppmuntrende å merke seg at Paulus tiltalte filipperne som helgener. Faktisk er dette begrepet han regelmessig brukte i sine brev da han refererte til trosfeller. (Paulus skrev aldri til "synderne i Roma" eller noe annet sted for den saks skyld.)  

Når vi først er en del av Guds familie, regnes vi som hellige, ikke syndere. Å være en helgen betyr ikke at vi er perfekte. Det er den vi blir når vi tror. Vår identitet betyr ikke at vi er fri fra kampen mot synd. Vi vil gjøre feil hele livet. Imidlertid er det en stor forskjell mellom å være en helgen som sliter med synd og å være en synder som prøver å være en helgen.  

Bli oppmuntret i dag: du er en helgen elsket av Gud! Du føler deg kanskje ikke som en, men identiteten din er uforanderlig, forankret i Guds holdning til deg. Ved tro på Jesus er vi adoptert av Gud og vi er en del av hans familie.  

Tilbring litt tid i bønn og be Gud om å fornye og forfriske hjertet ditt med denne gode nyheten. Det er lett å bli motløs av feilgrep. Og vi bør sørge over og bekjenne vår synd. Men vi må også glede oss over vår nye identitet. Gå til Herren nå, fritt, forventningsfullt, frimodig og full av håp. Han ser deg som sitt barn, og du kan bringe alle dine håp, frykt og mangler til han.  

Hvorfor er vår identitet i Gud noe å glede seg over?