Hellig Jag: Omfavn et Hardt-Arbeidende, Godt-Hvile-LivPrøve

Hvis du har sett filmen, Monsterbedriften., vet du hva jeg mener når jeg sier at reisen jeg har vært på har føltes som klimaksscenen i den filmen. Mike, Sulley, og Boo henger fra transportbeltet som er fylt opp av tusenvis av dører. Men de kan ikke åpne hvilken som helst dør. Å gå gjennom feil dør kunne ført dem til en snøstorm eller heten i en ørken. Åpner de den riktige vil det føre dem hjem. Så de henger fast med all sin kraft, mens de kjemper mot fienden som prøver å distrahere og og ødelegge, helt til de kan nå den riktige døra som de vet betyr trygghet og sikkerhet.

Internettet gir oss evnen til å se dørene Gud åpner for andre folk overalt i verden, og vi mister av syne den døra Gud vil at skal gå igjennom i tro. Alle dører er ikke ment for oss. Det er ikke alle dører som fører oss hjem.

Jeg hadde tilbragt mer enn ti år med fast grep i overlevelsesmodus—da jeg ble uteksaminert fra høyskolen, fant en jobb for å få endene til å møtes, giftet meg, fungerte jeg under høyt-stress-versjonen av verdens definisjon av jag, ble oppsagt, grafset for å finne den neste tingen, startet mitt eget firma, sa ja til en pastor-stilling som var intens og herlig og ensom, sa opp, og grafset igjen for å starte en freelancebedrift for å støtte familien min.

Jeg hadde brukt så mye tid på å prøve å ikke bli truffet av stengte dører at jeg mistet evnen til å se de åpne dørene Gud satte på min vei.

Da jeg begynte å lære hvordan jeg skulle komme meg av det ville transportbeltet av muligheter og tok et skritt tilbake fra å streve, viste Gud meg en ide som forandret alt. Jeg hadde lett etter de dørene som ville vært bra for meg, til best bruk av evnene mine, de imponerende dørene som ville føre til "større og bedre".

I sesongene med egoistisk strev, kan jeg ha arbeidet for meg selv, men Gud var alltid trofast og fortsatte å virke i meg. Av lærdommen vi lærer, evnene vi tilegner oss, menneskene vi møter, og veksten vi erfarer kan alt sammen være velsignelser. Gud har gitt oss fri vilje til å velge hvilke dører vi går igjennom uten å bekymre oss for at vi er utenfor Guds vilje på den andre siden. Vi vil kanskje ikke befinne oss i den perfekte profesjonen, eller gjøre et arbeid som føles som det passer med kallet vårt, men Gud vil møte oss der.