Saken om Jesu oppstandelsePrøve

Bibelsk grunnlag for oppstandelsen  

I følge Bibelen hviler hele kristendommen og Kristus utelukkende på den fysiske oppstandelsen av Kristus. Så mye at i brevet sitt til korinterne skriver apostelen Paulus; “Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom” (1 Kor. 15,14). Det Paulus prøver å si er med andre ord at hvis Jesus ikke stod opp er hele kristendommen fullstendig falsk! Men hvis han gjorde det har den enorm betydning for hele historien. Dr. Gary R. Habermas, en av verdens ledende eksperter på bevis for Jesu oppstandelse, kommer med tre tråder med argumentasjon basert på grunnalget i skriften, og de er som følgende:

1. Bevis på grunnlag av skriften i 1 Korinterbrev 15: To viktige      karakteristikker i 1 Korinterbrev 15 må nevnes når det kommer til bevisene de tilbyr når det gjelder de gangene Jesus viste seg etter oppstandelsen (1 Kor. 15,4-8). For det første er det et faktum at det er en av de “tidligste rapportene” tilgjengelig om oppstandelsen, til og med mye tidligere enn evangeligene. For det andre tar den med “øyevitneberetningene”. Paulus dokumenterte disse beretningene i løpet av år 54-57 e.Kr., som vil si bare  25 år etter korsfestelsen av Kristus. Denne korte tidsperioden mellom hendelsen og skrivingen om den understreker troverdigheten til “øyevitneberetningene” fordi det hvisker ut muligheten for at noen kunne ha omskrevet rapporten. Idag stoler vi på øyevitneberetninger som er mye eldre enn det.
2. 
   Troverdigheten til Paulus sitt vitnesbyrd: To viktige faktaer om apsotelen sier noe om hans auntentisitet eller troverdighet. For det første tror man at Paulus sin konvertering har funnet sted på et tidspunkt bare et til to år etter korsfestelsen av  Kristus. Den relativt korte tidsperioden som finner sted mellom den faktiske hendelsen (d.v.s., Kristus oppstandelse) og at han skrev om det, er viktig når man tenker på ‘eldre historie’. For det andre, må man huske på at Paulus ikke bare snakker om de forskjellige menneskene som var øyevitner, men at også han selv var et øyevitne til den oppstandne Kristus (1 Kor. 15,8). Dette beviset blir enda mer viktig når man tar med i betrakting at Paulus tidligere var kjent som Saulus, en ‘skeptiker’, som ikke bare tvilte på sannheten om kristendommen, men også voldsomt henrettet dens følgere.  
3. 
   Troverdigheten til øyevitneberetningene til disisplene: Det faktum at de ble så forandret at de var villige til å vitne selv om de risikerte å miste livet sitt for det. Noen skrev en gang: “Menn kan være villige til å dø for noe de tror er sant, men de ville aldri dødd for noe de visste var usant.”   

Disse tre grunnene danner et sterkt bibelsk grunnlag når de settes sammen, og kan hjelpe oss å konkludere med at Jesus faktisk stod opp fra døden.