Hellig hvile 5 dagers leseplanPrøve

GI DET HVILE

Det er ikke ved tilfeldighet at jeg ga navet Jesaja til min yngste sønn. Det var i boken Jesaja at jeg begynte å høre Guds hjerte når det gjelder temaet hvile. Sannheten som var å finne i Guds ord lå på mine skuldre som et kasjmirsjal på en frisk høstdag. Skriftens varme rekker langt og er tilfredsstillende. Sannheten kom frem på en tid da jeg ikke hadde noen unnskyldninger igjen. Jeg var på mitt laveste punkt, utmattet og utbrent. I Jesaja 30, 12-15 taler Gud til folket om de mange løftene han har sagt de skal forvente i sine liv. Store løfter som de ennå ikke har sett. Forsinkelsen har gjort dem skeptisk til hans trofasthet. De tøffe tidene har fått dem til å stille spørsmål ved hans kjærlighet. Han forklarer dem at det ikke er ved hans valg at de ikke har sett løftene oppfylt; det er ved deres valg.

Hans ord slik jeg tolker det: "Dere hater dette ordet jeg forteller dere. Dere har heller tillit til et system som har drevet dere i bakken og stoler på det systemet mer enn dere ville likt å stolt på min måte å gjøre ting på. Derfor er dere i den situasjonen dere er i nå. Dere har mistillit til sannhet, og den mistilliten er en høy vegg som dere er redd for å krysse. Men å krysse den må dere, fordi å stå stille vil føre til kollaps, en ødeleggelse som kommer plutselig. Det vil bli som en beholder hensynsløst knust i bakken, med bare ugjenkjennelige skår liggende igjen. Alt som står igjen vil være skårene av et løfte. Hør nå på løsningen. Ved å komme tilbake og hvile skal dere bli reddet, deres styrke skal være i stillhet og tillit. Men dere er uvillige. Dere er uvillige til å gjøre det enkle. Dere motarbeider det som skulle kommet naturlig. Dere vil heller gjøre det som er vanskelig. Dere vil heller streve en hvile. Dere vil heller jobbe fra en følelse av obligasjon enn å lære hvordan å overgi seg til fred. Dere vil heller kjempe for hver velsignelse enn å stole på godheten som følger dere. Dere vil heller se det før dere tror. Dere er redd for hvile."

Han hadde rett; jeg var redd for å hvile. Jeg hadde all rett til å være redd for hvile. Hvile er et skremmende forslag når du har jobbet for alt du har. Privilegier kom ikke med min fødselspakke. Et bedre liv kom med en heftig kostnad, det mest verdifulle som var min sjel. Jeg fant ikke lenger denne prisen akseptabel i livet mitt. Den er ikke akseptabel i livet ditt heller. Det er på tide å gi det hvile. Det er på tide å stoppe med unnskyldninger og grunnene vi har for å opprettholde status quo. Det er på tide å legge til siden tanken om uendelig arbeid som mål for arbeidet.  

Det er på tide å stoppe å prøve å oppfylle hvert løfte gjennom vårt blod, svette og tårer. Det er på tide å gå tilbake til begynnelsen der hvile var krevd, da hvile var hellig. Da stillhet ikke var en svakhet og tillit ikke var noe å frykte. Da vi så det for hva det virkelig er, nødvendige ingredienser i et liv verdt å leve. Kom tilbake til hvile, stillhet og tillit som et dådyr kommer tilbake til en elv. Kom tilbake til kilden av din styrke, og gjennom det vil du bli reddet.