La oss lese Bibelen sammen (Desember)

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch31" data-usfm="EZK.31">
 <div class="label">31</div><div class="s">Budskap til farao</div><div class="p"> 1I det ellevte &#229;ret, i den tredje m&#229;neden, p&#229; den f&#248;rste dagen i m&#229;neden, kom Herrens ord til meg, og det l&#248;d s&#229;: 2Menneskes&#248;nn! Si til farao, kongen i Egypt, og til hans larmende hop: Hvem er du lik i din storhet? 3Se, Assur var en seder p&#229; Libanon med vakre greiner, en skyggefull skog og h&#248;y av vekst, og hans krone n&#229;dde opp mellom skyene. </div><div class="p"> 4Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham h&#248;y. Elven gikk rundt om det stedet hvor han var plantet, og sendte sine vannl&#248;p ut til alle markens tr&#230;r. 5Derfor ble han h&#248;yere av vekst enn alle markens tr&#230;r. Han fikk mange greiner og lange kvister, fordi det var s&#229; rikelig med vann der han bredte seg ut. 6P&#229; hans kvister bygde alle himmelens fugler rede, og under hans greiner f&#248;dte alle markens dyr sine unger. I hans skygge bodde alle de forskjellige folkeslag. #17:23. Dan 4:12. Matt 13:32. 7Han var fager i sin storhet, med sine lange greiner. For ved hans rot var det rikelig med vann. 8Sedrene i Guds hage stilte ikke ham i skyggen. Sypresser var ikke &#229; ligne med hans kvister, og l&#248;nnetr&#230;r var ikke som hans greiner. Ikke noe tre i Guds hage var &#229; ligne med ham i skj&#248;nnhet. 9Vakker hadde jeg gjort ham i hans rikdom p&#229; greiner, og alle Edens tr&#230;r i Guds hage misunte ham. 10Derfor, s&#229; sier Herren Herren: Fordi han er blitt s&#229; h&#248;y av vekst og har strakt sin krone opp mellom skyene, og han er blitt overmodig fordi han er blitt s&#229; h&#248;y, #28:17. Jes 2:12. Dan 4:11 ff.</div><div class="p"> 11s&#229; gir jeg ham i hendene p&#229; folkenes hersker, s&#229; han kan gj&#248;re med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut. 12Og fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. P&#229; fjellene og i alle daler falt hans kvister. Og hans greiner ble brukket ved alle landets bekker. Alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge. 13P&#229; hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og alle markens dyr var ved hans greiner, 14for at ingen tr&#230;r som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone opp mellom skyene, og for at de sterkeste av dem, alle de som suger vann i seg, ikke skal st&#229; der i sin h&#248;yde. For de er alle sammen overgitt til d&#248;den og m&#229; ned til d&#248;dsrikets land, blant menneskenes barn, til dem som har fart ned i graven. #26:20. 15S&#229; sier Herren Herren: Den dagen han for ned til d&#248;dsriket, lot jeg vanndypet s&#248;rge. Jeg dekket det til for hans skyld. Jeg stanset dets str&#248;mmer, og mange vann ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sort for hans skyld, for alle markens tr&#230;r t&#248;rket bort for hans skyld. #32:7,8. 16Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til &#229; skjelve, da jeg lot ham fare ned i d&#248;dsriket sammen med dem som farer ned i graven. Da ble de tr&#248;stet i d&#248;dsrikets land alle Edens tr&#230;r, de beste og fagreste p&#229; Libanon, alle de som hadde suget vann til seg. #32:18. 17Ogs&#229; de for sammen med ham ned i d&#248;dsriket, til dem som var drept med sverdet. For som hans arm hadde de sittet i hans skygge midt iblant folkene. 18Hvem er da du lik i herlighet og storhet blant Edens tr&#230;r? - S&#229; skal du da bli st&#248;tt ned sammen med Edens tr&#230;r til d&#248;dsrikets land. Midt blant uomsk&#229;rne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Slik skal det g&#229; farao og hele hans larmende hop, sier Herren Herren. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch32" data-usfm="EZK.32">
 <div class="label">32</div><div class="s">En klagesang over farao</div><div class="p"> 1I det tolvte &#229;ret, i den tolvte m&#229;neden, p&#229; den f&#248;rste dagen i m&#229;neden, kom Herrens ord til meg, og det l&#248;d s&#229;: 2Menneskes&#248;nn! Stem i en klagesang over farao, kongen i Egypt, og si til ham: Du ville v&#230;re en ung l&#248;ve blant folkene, og s&#229; var du som sj&#248;uhyret i havet. Du for fram i dine elver og gjorde vannet grumset med f&#248;ttene og gjorde elvene mudret. #19:1. 29:3 ff. 34:18. 3S&#229; sier Herren Herren: Derfor vil jeg spenne mitt garn over deg ved skarer av mange folk, og de skal dra deg opp i min not. #12:13. 4Jeg vil kaste deg p&#229; land og slenge deg bort p&#229; marken, og jeg vil la alle himmelens fugler sl&#229; ned p&#229; deg, og dyrene p&#229; hele jorden mette seg med deg. #29:5. 31:12. 39:4. Jes 18:6. 5Jeg vil kaste ditt kj&#248;tt opp p&#229; fjellene og fylle dalene med din store kropp. 6Jeg vil vanne landet med str&#248;mmer av ditt blod helt opp til fjellene, og bekkeleiene skal fylles med deg. 7N&#229;r jeg slokker deg, vil jeg dekke himmelen og kle dens stjerner i sort. Solen vil jeg dekke til med skyer, og m&#229;nen skal ikke la sitt lys skinne. #Jes 13:10. 50:3. Joel 2:10. 3:4,20. Amos 8:9. 8Alle skinnende lys p&#229; himmelen vil jeg kle i sort for din skyld, og jeg vil legge m&#248;rke over ditt land, sier Herren Herren. 9Jeg vil vekke sorg i mange folkeslags hjerter, n&#229;r jeg lar meldingen om din undergang komme ut blant folkene, i land som du ikke kjenner. #31:16. 10Jeg vil gj&#248;re mange folk forferdet over deg, og deres konger skal gyse av redsel over deg, n&#229;r jeg svinger mitt sverd for &#248;ynene p&#229; dem, og de skal beve hvert &#248;yeblikk, hver for sitt liv, p&#229; den dagen du faller. #26:16. 11For s&#229; sier Herren Herren: Babel-kongens sverd skal komme over deg. </div><div class="p"> 12Jeg vil la hele din hop falle for kjempers sverd - de er alle sammen de grusomste blant folkene. De skal &#248;delegge det som Egypt er stolt av, og hele dets larmende hop skal bli tilintetgjort. 13Jeg vil utrydde alt kveget, som har beitet ved de mange vann. Ingen menneskefot skal mer gj&#248;re dem grumset, og ingen klov skal mer gj&#248;re dem grumset. 14Da vil jeg la vannene bli klare og elvene flyte som olje, sier Herren Herren, 15n&#229;r jeg gj&#248;r landet Egypt til en &#248;rken, s&#229; landet ligger &#248;de og tomt, og jeg sl&#229;r ned alle dem som bor der. De skal kjenne at jeg er Herren. 16Dette er en klagesang, og den skal bli sunget, folkenes d&#248;tre skal synge den. Om Egypt og hele den larmende hopen der skal de synge den, sier Herren Herren. 17I det tolvte &#229;ret, p&#229; den femtende dagen i m&#229;neden, kom Herrens ord til meg, og det l&#248;d s&#229;: </div><div class="p"> 18Menneskes&#248;nn! Syng en gravsang over den larmende hopen i Egypt og la den fare ned. Hun og mektige folkeslags d&#248;tre skal fare ned til jordens lavere deler sammen med dem som farer ned i graven. 19Overg&#229;r du noen i skj&#248;nnhet? Far ned og legg deg hos de uomsk&#229;rne! #Jes 14:11 ff. 20Midt blant dem som er drept med sverdet, skal de falle. Sverdet er dratt. De drar av sted med henne og med alle hennes skarer! 21Kjempenes h&#248;vdinger taler midt ut fra d&#248;dsriket om farao og hans hjelpere: De har fart ned, de ligger der, de uomsk&#229;rne, drept med sverdet. #Jes 14:9,10. 22Der er Assur og hele hans skare, rundt om ham er hans graver. Alle sammen er drept, falt for sverdet. 23Hans graver er lagt i hulens dypeste bunn, og hans skare er rundt omkring hans grav. Alle sammen er drept, falt for sverdet, de som utbredte redsel i de levendes land. 24Der er Elam og hele hans hop rundt omkring hans grav. Alle sammen er drept, falt for sverdet. Som uomsk&#229;rne for de ned til d&#248;dsrikets land. De hadde utbredt redsel for seg i de levendes land, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven. 25Midt blant drepte menn er det redet et leie for ham med hele hans hop. Rundt omkring ham er hans graver. Alle sammen er uomsk&#229;rne, drept med sverdet, fordi redsel for dem var utbredt i de levendes land. Og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven. Midt blant drepte menn ble han lagt. 26Der er Mesjek-Tubal og hele hans hop. Rundt omkring ham er hans graver. Alle sammen er uomsk&#229;rne, drept med sverdet, fordi de hadde utbredt redsel for seg i de levendes land. #38:2. 39:1. 1Mos 10:2. 27Skulle de da ikke ligge hos kjemper, hos dem som er falt blant de uomsk&#229;rne, som for ned til d&#248;dsriket med sine krigsv&#229;pen, og deres sverd ble lagt under deres hoder? Deres misgjerning tynget p&#229; deres ben, for som kjemper var de til redsel i de levendes land. 28Og du, midt iblant uomsk&#229;rne skal du v&#230;re knust og ligge hos dem som er drept med sverdet. 29Dit er Edom kommet, hans konger og alle hans fyrster, som tross sitt velde er lagt sammen med dem som er drept med sverdet. De skal ligge hos uomsk&#229;rne og hos dem som farer ned i graven. 30Dit er Nordens fyrster kommet alle sammen, og alle sidonierne, som for ned med de drepte og ble til skamme tross den redsel folk hadde hatt for dem for deres veldes skyld. De ligger uomsk&#229;rne hos dem som var drept med sverdet. De bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven. #38:6,15. 39:2. Jer 25:26. 31Farao skal se dem, og han skal tr&#248;ste seg over hele sin larmende hop. Drept med sverdet er farao og hele hans h&#230;r, sier Herren Herren. 32For jeg lot ham spre skrekk i de levendes land, men han skal legges midt iblant de uomsk&#229;rne, hos dem som er drept med sverdet, farao selv og hele hans larmende hop, sier Herren Herren. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEZK">
 <div class="chapter ch33" data-usfm="EZK.33">
 <div class="label">33</div><div class="s">Esekiels kall til &#229; v&#230;re vekter for Israel</div><div class="p"> 1Herrens ord kom til meg, og det l&#248;d s&#229;: 2Menneskes&#248;nn! Tal til ditt folks barn og si til dem: N&#229;r jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar ut blant seg en mann og setter ham til vekter for seg, 3og han ser sverdet komme over landet og bl&#229;ser i hornet og advarer folket, 4men den som h&#248;rer hornets klang, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode. 5Han h&#248;rte hornets klang, men lot seg ikke advare. Hans blod skal komme over ham selv. Men hadde han latt seg advare, s&#229; hadde han berget sitt liv. 6Men n&#229;r vekteren ser sverdet komme og ikke bl&#229;ser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens h&#229;nd. 7Og du, menneskes&#248;nn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. N&#229;r du h&#248;rer et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. #3:17. Jes 62:6.</div><div class="p"> 8N&#229;r jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig d&#248;! - og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, d&#248; for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din h&#229;nd. 9Men n&#229;r du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han d&#248; for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. </div><div class="s">Den som omvender seg, skal leve</div><div class="p"> 10Og du, menneskes&#248;nn! Si til Israels hus: Slik sier dere: V&#229;re overtredelser og synder tynger p&#229; oss, og for deres skyld visner vi bort. Hvordan kan vi da leve? </div><div class="p"> 11Si til dem: S&#229; sant jeg lever, sier Herren Herren: Jeg har ikke behag i den ugudeliges d&#248;d, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere d&#248;, Israels hus? #18:23,30,31. Jes 55:7. Joel 2:12,13. 12Og du, menneskes&#248;nn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham p&#229; den dagen han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld p&#229; den dagen han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet p&#229; den dagen han synder. #3:20. 18:24,26,27. 13N&#229;r jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve! - og han setter sin lit til sin rettferdighet og gj&#248;r urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han d&#248;. 14Og n&#229;r jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig d&#248;! - og han vender om fra sin synd og gj&#248;r rett og rettferdighet, 15s&#229; han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgj&#248;r det han har r&#248;vet, f&#248;lger livets bud, s&#229; han ikke gj&#248;r urett, da skal han visselig leve, han skal ikke d&#248;. #18:28. 3Mos 5:23. Luk 19:8. 16Ingen av de syndene som han har gjort, skal tilregnes ham. Rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve. 17Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett! - Men det er deres egen vei som ikke er rett. #18:25 ff.</div><div class="p"> 18N&#229;r den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gj&#248;r urett, da skal han d&#248;. 19Og n&#229;r den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gj&#248;r rett og rettferdighet, da skal han leve. 20Og enda sier dere: Herrens vei er ikke rett! Jeg vil d&#248;mme dere, Israels hus, hver etter hans ferd. </div><div class="s">Jerusalem er tatt</div><div class="p"> 21I det tolvte &#229;ret etter at vi var bortf&#248;rt, i den tiende m&#229;neden, p&#229; den femte dagen i m&#229;neden, kom det en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er inntatt! #24:26.</div><div class="p"> 22Og Herrens h&#229;nd var over meg om kvelden, f&#248;r flyktningen kom, og han &#229;pnet min munn, f&#248;r han kom til meg om morgenen. Min munn ble &#229;pnet og jeg var ikke lenger m&#229;ll&#248;s. #24:27. 23Og Herrens ord kom til meg, og det l&#248;d s&#229;: 24Menneskes&#248;nn! De som bor blant grushaugene der borte i Israels land, sier s&#229;: Abraham var bare &#233;n, og han fikk landet i eie. Vi er mange, vi har f&#229;tt landet til eiendom. #Jes 51:2. Mal 2:15. 25Si derfor til dem: S&#229; sier Herren Herren: Dere eter kj&#248;tt med blodet i og l&#248;fter deres &#248;yne til deres motbydelige avguder og ut&#248;ser blod - og dere skulle eie landet? #3Mos 19:26. 26Dere setter deres lit til sverdet! Dere gj&#248;r avskyelige ting, og krenker hverandres koner - og dere skulle eie landet? #22:11. Jer 5:8. 27S&#229; skal du si til dem: S&#229; sier Herren Herren: S&#229; sant jeg lever, de som bor langs grushaugene, skal visselig falle for sverdet. Og den som er ute p&#229; marken, ham gir jeg til f&#248;de for de ville dyr. Og de som er i fjellborgene og i hulene, skal d&#248; av pest. #6:12. 7:15. 28Jeg vil gj&#248;re landet til en &#248;rken, en &#248;demark, og det skal v&#230;re ute med dets stolte makt. Fjellene i Israel skal ligge &#248;de, s&#229; ingen ferdes der. 29Og de skal kjenne at jeg er Herren, n&#229;r jeg gj&#248;r landet til en &#248;rken, en &#248;demark, p&#229; grunn av alt det avskyelige som de har gjort. 30Og du, menneskes&#248;nn! Ditt folks barn taler sammen om deg ved veggene og i husd&#248;rene, og alle sier de til hverandre: Kom og h&#248;r hva det er for et ord som kommer fra Herren! </div><div class="p"> 31S&#229; kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og h&#248;rer dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kj&#230;rlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. #14:1. Jes 42:20. 53:1. Matt 7:26. Jak 1:22. 32Se, du er for dem som en som synger kj&#230;rlighetsviser, en som har vakker r&#248;st og er dyktig til &#229; spille p&#229; et instrument. De h&#248;rer dine ord, men de lever ikke etter dem. 33Men n&#229;r det kommer - og komme skal det, da skal de kjenne at en profet har v&#230;rt midt iblant dem. #2:5. Jer 28:9.</div>
 </div>
 </div>
</div>

La oss lese Bibelen sammen (November)Prøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

La oss lese Bibelen sammen (Desember)