La oss lese Bibelen sammen (November)

La oss lese Bibelen sammen (Desember)

Den lille faste

PUST

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkECC">
 <div class="chapter ch1" data-usfm="ECC.1">
 <div class="label">1</div><div class="s">Alt er tomhet</div><div class="p"> 1Ord av Forkynneren, s&#248;nn av David, konge i Jerusalem. #12:9,10. Ord 1:1. 2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet. #12:8. Sal 39:6. 3Hva vinning har mennesket av alt sitt strev, som han plager seg med under solen? #2:11,22. 3:9. 4Slekt g&#229;r, og slekt kommer, men jorden st&#229;r alltid ved lag. </div><div class="p"> 5Solen g&#229;r opp, og solen g&#229;r ned, og skynder seg tilbake til stedet der den g&#229;r opp. 6Vinden bl&#229;ser mot s&#248;r, s&#229; dreier den mot nord. Den vender og snur seg under sin gang og begynner s&#229; igjen sitt l&#248;p. 7Alle bekker renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet som bekkene g&#229;r, dit g&#229;r de alltid igjen. 8Alle ting strever seg trett, mer enn noen kan si. &#216;yet blir ikke mett av &#229; se, og &#248;ret blir ikke fullt av &#229; h&#248;re. #4:8. Ord 27:20. 9Det som har v&#230;rt, er det som skal bli. Det som er hendt, er det som skal hende. Det er intet nytt under solen. #3:15. 6:10.</div><div class="p"> 10Blir det sagt om noe: Se, dette er nytt! - s&#229; har det v&#230;rt til for lenge siden, i svunne tider som var f&#248;r oss. 11Ingen minnes dem som f&#248;r har levd, heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer etter dem. #2:16. 9:5.</div><div class="s">Rikdommens tomhet</div><div class="p"> 12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem. </div><div class="p"> 13Jeg vendte mitt hjerte til &#229; ransake og utforske med visdom alt det som hender under himmelen. Det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn &#229; plage seg med. #3:10. 14Jeg s&#229; alt det som ble gjort under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag etter vind. #2:11,17. 4:4. 6:9. 15Det som er kroket, kan ikke bli rett. Det som mangler, kan ingen regne med. #7:13. 16Jeg talte med meg selv i mitt indre og sa: Se, jeg er blitt st&#248;rre og rikere i visdom enn alle som har hersket over Jerusalem f&#248;r meg. Mitt hjerte har skuet stor visdom og kunnskap. #2:9. 1Kong 3:12. 10:23. 17Jeg vendte mitt hjerte til &#229; kjenne visdommen og forst&#229; d&#229;rskap og uforstand. Men jeg skj&#248;nte at ogs&#229; dette var jag etter vind. #2:12. 7:25. 18For med stor visdom f&#248;lger stor gremmelse. Den som &#248;ker kunnskap, &#248;ker smerte. </div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkECC">
 <div class="chapter ch2" data-usfm="ECC.2">
 <div class="label">2</div><div class="s">Nytelse og rikdom er tomhet</div><div class="p"> 1Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil pr&#248;ve deg med glede! Nyt det som godt er! - Men se, ogs&#229; det var tomhet. #8:15. Luk 12:19 ff. 2Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hva gagn gj&#248;r du? #7:3,6. Ord 14:13. 3Jeg tenkte i mitt indre p&#229; &#229; la legemet forfriske seg med vin, mens jeg likevel lot hjertet lede meg med visdom - jeg tenkte p&#229; &#229; holde fast p&#229; d&#229;rskap til jeg fikk se hva som var godt for menneskenes barn &#229; gj&#248;re under himmelen alle deres levedager. 4Jeg utf&#248;rte store arbeider. Jeg bygde meg hus, jeg plantet meg ving&#229;rder, #1Kong 7:1 ff. H&#248;ys 8:11,12. 5jeg gjorde meg hager og parker og plantet i dem alle slags frukttr&#230;r, 6jeg gjorde meg vanndammer til &#229; vanne en skog av voksende tr&#230;r. 7Jeg kj&#248;pte meg treller og trellkvinner. Jeg hadde tjenestefolk som var f&#248;dt i mitt hus. Jeg fikk meg ogs&#229; stor buskap, b&#229;de stort og sm&#229;tt, mer enn alle som hadde v&#230;rt f&#248;r meg i Jerusalem. 8Jeg samlet meg ogs&#229; s&#248;lv og gull og kostbare skatter som kom fra fremmede konger og land. Jeg fikk meg sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst: en hustru og flere. #1Kong 10:14,27. 2Kr&#248;n 9:24. Sal 39:7. 9Jeg ble st&#248;rre og mektigere enn alle som hadde v&#230;rt f&#248;r meg i Jerusalem. Og min visdom hadde ikke forlatt meg. #1:16. 1Kong 10:23. 1Kr&#248;n 29:25. 10Alt &#248;ynene mine hadde lyst til, lot jeg dem f&#229;. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede. Hjertet hadde glede av alt mitt strev, dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev. 11Men n&#229;r jeg s&#229; p&#229; alt det som mine hender hadde gjort, og p&#229; den plage det hadde kostet meg, da s&#229; jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. Det er ikke noen vinning &#229; n&#229; under solen. #1:2,14. Matt 6:29.</div><div class="s">Ogs&#229; visdommen tar en gang slutt</div><div class="p"> 12S&#229; ga jeg meg til &#229; se p&#229; visdom og p&#229; galskap og d&#229;rskap. For hva vil det menneske gj&#248;re som kommer etter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden. </div><div class="p"> 13Da s&#229; jeg at visdommen har samme fortrinn fremfor d&#229;rskapen som lyset har fremfor m&#248;rket. #7:11,12. 9:18. 10:10. 14Den vise har &#248;yne i hodet, men d&#229;ren vandrer i m&#248;rket. Men jeg skj&#248;nte ogs&#229; at det g&#229;r den ene som den andre. #9:2. Ord 17:24. 15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik som det g&#229;r d&#229;ren, slik vil det ogs&#229; g&#229; meg. Hva skal da all min visdom tjene til? Og jeg sa i mitt hjerte: Ogs&#229; dette er tomhet. #6:8. 16For minnet om den vise vil like s&#229; lite vare til evig tid som minnet om d&#229;ren. I kommende dager vil jo alt sammen for lengst v&#230;re glemt. M&#229; ikke den vise d&#248; like s&#229; vel som d&#229;ren? #Sal 49:11. 17Da fikk jeg avsky for livet. Det var ondt i mine &#248;yne, alt det som skjer under solen. For alt sammen er tomhet og jag etter vind. </div><div class="p"> 18Og jeg avskydde alt mitt strev, det som jeg hadde plaget meg med under solen. For jeg skulle etterlate det til dem som kommer etter meg. #1Kong 12:1 ff. Sal 39:7.</div><div class="p"> 19Hvem vet om det blir en vis eller en d&#229;re? Og enda skal han r&#229;de over alt det jeg har vunnet ved mitt strev og min visdom under solen. Ogs&#229; det er tomhet. 20Da ble jeg fortvilet i mitt hjerte over alt strevet som jeg hadde plaget meg med under solen. 21For er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, s&#229; m&#229; han likevel gi det fra seg som arv til en som ikke har hatt noe bry med det. Ogs&#229; dette er tomhet og et stort onde. 22Hva har mennesket igjen for all sin plage og for sitt hjertes streben, som han har gjort seg umak med under solen? #1:3. 23Alle hans dager er jo fulle av smerte, og alt hans strev er bare gremmelse. Selv om natten har hans hjerte ikke ro. Ogs&#229; dette er tomhet. #Job 7:1. 14:1. 24Er det da ikke det beste for mennesket at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev? Jeg s&#229; at ogs&#229; dette kommer fra Guds h&#229;nd. #3:12,13,22. 5:17,18. 8:15. 9:7.</div><div class="p"> 25For hvem kunne ete og hvem kunne nyte mer enn jeg? 26Det menneske som tekkes Gud, gir han visdom og kunnskap og glede. Men synderen gir han den umaken &#229; sanke og samle for &#229; gi det til den som behager Gud. Ogs&#229; dette er tomhet og jag etter vind. #Job 27:17. Ord 13:22. 28:8.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkECC">
 <div class="chapter ch3" data-usfm="ECC.3">
 <div class="label">3</div><div class="s">Alt har sin tid</div><div class="p"> 1Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen. #8:6. 2Det er en tid til &#229; f&#248;des og en tid til &#229; d&#248;, en tid til &#229; plante og en tid til &#229; rykke opp det som er plantet, #Job 14:5. Sal 139:16. 3en tid til &#229; drepe og en tid til &#229; lege, en tid til &#229; rive ned og en tid til &#229; bygge opp, 4en tid til &#229; gr&#229;te og en tid til &#229; le, en tid til &#229; klage og en tid til &#229; danse, #Rom 12:15. 5en tid til &#229; kaste bort steiner og en tid til &#229; samle steiner, en tid til &#229; ta i favn og en tid til &#229; holde seg fra favntak, 6en tid til &#229; s&#248;ke og en tid til &#229; tape, en tid til &#229; gjemme og en tid til &#229; kaste, 7en tid til &#229; rive i stykker og en tid til &#229; sy sammen, en tid til &#229; tie og en tid til &#229; tale, #Kol 4:6. 8en tid til &#229; elske og en tid til &#229; hate, en tid til krig og en tid til fred. 9Hva vinning har den som arbeider, av det strevet han har med det? 10Jeg s&#229; den plage som Gud har gitt menneskenes barn &#229; plage seg med. 11Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Ogs&#229; evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forst&#229; det verk Gud gj&#248;r, fra begynnelsen til enden. </div><div class="p"> 12Jeg skj&#248;nte at de ikke har noe annet gode enn &#229; glede seg og nyte godene i livet. #2:24. 8:15. 13Men n&#229;r et menneske, hvem det s&#229; er, f&#229;r ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, s&#229; er ogs&#229; det en Guds gave. #8:15. 14Jeg forsto at alt det Gud gj&#248;r, det varer evig. Ingen kan legge noe til, og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham. #12:13. 15Det som er, det var allerede f&#248;r, og det som skal bli, det har ogs&#229; v&#230;rt f&#248;r. Gud s&#248;ker fram igjen det som svant. #1:9,10. 6:10.</div><div class="s">Livet er et ustanselig kretsl&#248;p</div><div class="p"> 16Videre s&#229; jeg under solen: P&#229; dommersetet satt gudl&#248;sheten. Der rettferdighet skulle r&#229;de, der r&#229;dde gudl&#248;shet. #4:1. 8:9.</div><div class="p"> 17Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal d&#248;mme den rettferdige s&#229; vel som den gudl&#248;se. Hos ham er det fastsatt en tid for alt som skal skje og for alt som gj&#248;res. #8:6. 11:9. Ord 11:31. Matt 16:27. 18Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, for at Gud kan pr&#248;ve dem, og de kan se at de i seg selv ikke er annet enn dyr. 19For det g&#229;r menneskenes barn som det g&#229;r dyrene, den samme skjebnen rammer dem. Den ene d&#248;r, og det gj&#248;r ogs&#229; den andre. &#201;n livs&#229;nde har de alle. Mennesket har ikke noe fortrinn fremfor dyret. For alt er tomhet. #8:8. Sal 49:13,21. Jak 4:14. 20De farer alle til ett sted - de er alle blitt til av st&#248;v, og de vender alle tilbake til st&#248;vet. #12:7. 1Mos 2:7,19. 3:19. Job 34:15. Sal 104:29. 21Hvem vet om menneskenes &#229;nd stiger opp, og om dyrets &#229;nd farer ned til jorden? #12:7. 22Og jeg s&#229; at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid. Det er det gode som blir ham til del. For hvem lar ham f&#229; se det som skal komme etter ham? #2:24. 5:17,18. 6:12. 8:7. 10:14.</div>
 </div>
 </div>
</div>

La oss lese bibelen sammen (Oktober)Prøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

La oss lese Bibelen sammen (November)

La oss lese Bibelen sammen (Desember)

Den lille faste

PUST