Oswald Chambers: Glede - styrke i HerrenPrøve

I visse stadier av det åndelige livet får vi den usunne oppfatningen av at vi må gi fra oss alt vi har. I Bibelen er meningen med ofring det at jeg bevisst gir det beste jeg har til Gud for at Han kan gjøre det til sitt og mitt for alltid: dersom jeg klamrer meg fast til det, mister jeg det, og det samme gjør Gud. Gud ba Abraham om å ofre Isak som brennoffer og Abraham tolket det som at han skulle drepe sønnen sin. Men på Moriafjellet ble Abraham kvitt en gal tradisjon rundt Gud og fikk riktig innsikt i hva et brennoffer egentlig betydde: et levende offer (Romerne 12,1-2). Det kunne se ut som om vi måtte gi fra oss alt, miste alt vi har og, i stedet for at kristendommen gir glede og enkelhet, gjør den oss ulykkelige - inntil vi plutselig innser at Guds mål er at vi må ta del i vår egen moralske utvikling, og dette gjør vi gjennom å ofre det naturlige til det åndelige i lydighet - ikke ved å fornekte det naturlige, men ved å ofre det.

Refleksjonsspørsmål: Hvilke feilaktige konsepter holder jeg fast ved om Gud, som hindrer meg i å oppleve glede?

Sitat er hentet fra "He Shall Glorify Me", © Discovery House Publishers