La oss lese bibelen sammen (Oktober)

La oss lese Bibelen sammen (November)

La oss lese Bibelen sammen (Desember)

Anthem: Nåden i din historie

Den lille faste

Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEST">
 <div class="chapter ch7" data-usfm="EST.7">
 <div class="label">7</div><div class="s">Ester ber kongen sk&#229;ne henne og hennes folks liv</div><div class="p"> 1S&#229; kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester. #5:8. 6:14. 2Mens de satt og drakk vin, sa kongen ogs&#229; denne andre dagen til Ester: Hva er din b&#248;nn, dronning Ester? Du skal f&#229; det du ber om! Og hva ditt &#248;nske enn er, s&#229; skal det bli oppfylt, om det s&#229; var halvdelen av riket! #5:6. 9:12. 3Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet n&#229;de for dine &#248;yne, konge, og synes det kongen godt, s&#229; la meg f&#229; beholde livet, det er min b&#248;nn, og la folket mitt f&#229; beholde livet, det er mitt &#248;nske! 4For vi er solgt, b&#229;de jeg og folket mitt, til &#229; &#248;delegges, drepes og utryddes. Var det enda bare til &#229; v&#230;re treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd stille, for den ulykken ville ikke v&#230;re stor nok til &#229; bry kongen med. #3:13. 5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet seg til &#229; gj&#248;re slikt? </div><div class="p"> 6Ester svarte: En motstander og fiende! Denne onde Haman der! - da ble Haman forferdet for kongens og dronningens &#248;yne. #3:10.</div><div class="s">Haman blir hengt i galgen han hadde reist for Mordekai</div><div class="p"> 7Kongen reiste seg i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshagen. Men Haman ble tilbake for &#229; be dronning Ester om sitt liv. For han skj&#248;nte at kongen hadde besluttet at det skulle g&#229; ham ille. </div><div class="p"> 8Da s&#229; kongen kom tilbake fra slottshagen til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, l&#229; Haman b&#248;yd over den benken som Ester satt p&#229;. Da sa kongen: T&#248;r han til og med &#248;ve vold mot dronningen her i mitt eget hus? - Ikke f&#248;r var dette ordet g&#229;tt ut av kongens munn, f&#248;r de dekket til Hamans ansikt. 9Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus st&#229;r det allerede en galge, femti alen h&#248;y. Han har selv latt den gj&#248;re i stand for Mordekai, han som med sine ord en gang var til s&#229; stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den! #2:22. 5:14. 10S&#229; hengte de Haman i den galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg. #Sal 94:23. Ord 26:27.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEST">
 <div class="chapter ch8" data-usfm="EST.8">
 <div class="label">8</div><div class="s">Ester berger j&#248;dene</div><div class="p"> 1Samme dag ga kong Ahasverus dronning Ester det huset som hadde tilh&#248;rt Haman, j&#248;denes fiende. Og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne. #7:6. 2:7,15. 2Kongen trakk av signetringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus. #3:10. 3Ester vendte seg igjen til kongen, kastet seg ned for hans f&#248;tter og gr&#229;t og b&#248;nnfalt ham om &#229; avverge agagitten Hamans ondskap og den planen han hadde lagt mot j&#248;dene. </div><div class="p"> 4Kongen rakte ut gullstaven mot Ester. Da reiste Ester seg opp og tr&#229;dte fram for kongen. #4:11. 5:2. 5Og hun sa: Synes det kongen godt, og har jeg funnet n&#229;de for hans &#248;yne, og synes det kongen &#229; v&#230;re rett, og er jeg ham til behag, s&#229; la det bli skrevet en ordre om &#229; tilbakekalle de brevene som agagitten Haman, Hammedatas s&#248;nn, p&#248;nsket ut og skrev for &#229; f&#229; utryddet j&#248;dene i alle kongens landskaper. #3:12 ff. 6Hvordan skulle jeg kunne se p&#229; den ulykken som vil ramme folket mitt? Hvordan skulle jeg kunne se p&#229; at &#230;tten min g&#229;r til grunne? #7:4. Hos 11:8. 7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til j&#248;den Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han ville legge h&#229;nd p&#229; j&#248;dene. </div><div class="p"> 8S&#229; skriv n&#229; dere brev om j&#248;dene i kongens navn, slik som dere finner for godt, og forsegl det med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles. #Dan 6:9,13,16. 9S&#229; ble da straks kongens skrivere kalt sammen p&#229; den tjuetredje dagen i den tredje m&#229;neden, det er m&#229;neden sivan, og det ble skrevet n&#248;yaktig som Mordekai b&#248;d, til j&#248;dene og til satrapene og landsh&#248;vdingene og fyrster i landene fra India like til Etiopia, ett hundre og tjuesju landskaper. Til hvert landskap ble det skrevet med dets skrifttegn og til hvert folk p&#229; dets spr&#229;k, ogs&#229; til j&#248;dene med deres skrifttegn og p&#229; deres spr&#229;k. #1:22. 3:12. 10Han skrev i kong Ahasverus&#8217; navn og forseglet med kongens signetring. S&#229; sendte han brevene av sted med ilbud som red p&#229; travere fra kongens egne staller. #3:15.# 11I brevene sto det at kongen ga j&#248;dene i hver by lov til &#229; sl&#229; seg sammen og verge sitt liv. Og i hvert folk og landskap fikk de lov til &#229; &#248;delegge, drepe og utrydde alle v&#230;pnede skarer som angrep dem, endog sm&#229; barn og kvinner, og plyndre deres gods, 12alt p&#229; &#233;n og samme dag i alle kong Ahasverus&#8217; landskaper, den trettende dagen i den tolvte m&#229;neden, det er m&#229;neden adar. 13For at befalingen skulle bli kjent i hvert landskap, ble en avskrift av brevet kunngjort for alle j&#248;dene, s&#229; j&#248;dene kunne holde seg rede til den dagen og hevne seg p&#229; fiendene sine. #3:14 ff. 14P&#229; kongens befaling dro ilbudene, som red p&#229; kongelige travere, av sted i st&#248;rste hast s&#229; snart befalingen var utstedt i borgen Susan. 15Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig kledning av bl&#229;tt purpur og hvitt lin og med stor gullkrone og en kappe av hvitt lin og r&#248;dt purpur. Og byen Susan jublet h&#248;yt og gledet seg. </div><div class="p"> 16Hos j&#248;dene var det n&#229; lys og glede og fryd og &#230;re. 17I hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling n&#229;dde fram, ble det glede og fryd blant j&#248;dene med gjestebud og h&#248;ytid. Og mange av folkene i landet ga seg ut for &#229; v&#230;re j&#248;der, for frykt for j&#248;dene var falt p&#229; dem. #4:3. 9:19,27. 2Kr&#248;n 17:10. 28:15.</div>
 </div>
 </div>
</div>

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkEST">
 <div class="chapter ch9" data-usfm="EST.9">
 <div class="label">9</div><div class="s">J&#248;dene dreper fiendene sine</div><div class="p"> 1P&#229; den trettende dagen i den tolvte m&#229;neden, det er i m&#229;neden adar, skulle kongens ord og bud settes i verk. P&#229; den dagen hadde j&#248;denes fiender h&#229;pet &#229; f&#229; dem i sin makt, men n&#229; hadde det vendt seg slik at j&#248;dene fikk makt over sine fiender. 2Den dagen slo j&#248;dene seg sammen i sine byer i alle kong Ahasverus&#8217; landskaper for &#229; legge h&#229;nd p&#229; dem som ville gj&#248;re dem ondt. Ingen kunne st&#229; seg mot dem, for frykt for dem var falt p&#229; alle folkene. 3Alle landskapenes stormenn og satrapene og landsh&#248;vdingene og kongens embetsmenn hjalp j&#248;dene. For frykt for Mordekai var falt p&#229; dem. 4For Mordekai var n&#229; en stor mann i kongens hus. Hans ry gikk vidt om i alle landskapene, for han, Mordekai, ble mektigere og mektigere. 5S&#229; slo da j&#248;dene alle sine fiender med sverd og d&#248;d og undergang, og de gjorde som de ville mot dem som hatet dem. 6I borgen Susan drepte og &#248;dela j&#248;dene fem hundre mann. 7Ogs&#229; Parsjandata og Dalfon og Aspata 8og Porata og Adalja og Aridata 9og Parmasjta og Arisai og Aridai og Vaisata, 10de ti s&#248;nnene til Haman, Hammedatas s&#248;nn, j&#248;denes fiende, drepte de. Men de la ikke h&#229;nd p&#229; byttet. 11Samme dag fikk kongen vite tallet p&#229; dem som var drept i borgen Susan. 12Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har j&#248;dene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti s&#248;nner. Hva har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hva er n&#229; din b&#248;nn? Du skal f&#229; det du ber om! Og hva &#248;nsker du mer? Ditt &#248;nske skal bli oppfylt! </div><div class="p"> 13Ester svarte: Synes det kongen godt, s&#229; la j&#248;dene i Susan ogs&#229; i morgen f&#229; lov til &#229; gj&#248;re likedan som i dag! Og la Hamans ti s&#248;nner bli hengt i galgen! 14Kongen b&#248;d at s&#229; skulle gj&#248;res. Det ble utstedt en befaling om dette i Susan, og Hamans ti s&#248;nner ble hengt. 15J&#248;dene i Susan slo seg sammen ogs&#229; den fjortende dagen i m&#229;neden adar og drepte i Susan tre hundre mann, men de la ikke h&#229;nd p&#229; byttet. 16De andre j&#248;dene i kongens landskaper slo seg ogs&#229; sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender. De drepte syttifem tusen av dem som hatet dem, men de la ikke h&#229;nd p&#229; byttet. </div><div class="s">J&#248;dene holder en stor fest, som siden kalles purim-festen</div><div class="p"> 17Dette hendte den trettende dagen i m&#229;neden adar. Og den fjortende dagen hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebudsdag og gledesdag. 18Men j&#248;dene i Susan slo seg sammen b&#229;de den trettende dagen og den fjortende dagen i m&#229;neden. P&#229; den femtende dagen hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebudsdag og gledesdag. 19Det er grunnen til at j&#248;dene utover landet, de som bor i landsbyer, feirer den fjortende dagen i m&#229;neden adar som en gledesfest og h&#248;ytidsdag. Da sender de hverandre gaver av gjestebudskosten. 20Mordekai skrev opp disse hendelsene og sendte brev til alle j&#248;dene i alle kong Ahasverus&#8217; landskaper, n&#230;re og fjerne, </div><div class="p"> 21og p&#229;la dem at de &#229;r etter &#229;r skulle feire den fjortende dagen og den femtende dagen i m&#229;neden adar, 22fordi det var p&#229; de dagene j&#248;dene hadde f&#229;tt ro for sine fiender. Det var i den m&#229;neden deres bedr&#248;velse hadde vendt seg til glede og deres sorg til h&#248;ytid. Derfor skulle de gj&#248;re disse dagene til gjestebudsdager og gledesdager og sende gjestebudskost til hverandre og gaver til de fattige. 23J&#248;dene vedtok som fast skikk dette som de hadde begynt &#229; gj&#248;re, og det Mordekai hadde skrevet til dem om. 24For agagitten Haman, Hammedatas s&#248;nn, alle j&#248;ders fiende, hadde lagt planer opp mot j&#248;dene for &#229; utrydde dem. Han hadde kastet pur, det er lodd, for &#229; &#248;delegge og utrydde dem. 25Men da det kom kongen for &#248;re, hadde han ved et brev p&#229;budt at den onde planen han hadde lagt opp mot j&#248;dene, skulle vende tilbake p&#229; hans eget hode, s&#229; han selv og s&#248;nnene hans ble hengt i galgen. 26Derfor kalte de disse dagene purim etter ordet pur. Og p&#229; grunn av alt det som sto i dette brevet, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem, 27fastsatte j&#248;dene og vedtok som ubrytelig skikk for seg og etterkommerne sine og for alle som sluttet seg til dem, at de &#229;r etter &#229;r skulle feire disse to dagene etter den forskrift som gjaldt om dem, og p&#229; den tiden som var fastsatt. 28Det ble bestemt at disse dagene skulle minnes og feires gjennom alle tider, i hver &#230;tt og i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dagene ikke skulle falle bort blant j&#248;dene, og minnet om dem aldri opph&#248;re blant etterkommerne deres. 29Dronning Ester, Abihajils datter, og j&#248;den Mordekai skrev igjen et brev med myndige ord for &#229; sl&#229; fast som lov det som sto i dette nye brevet om purim. 30Og han sendte skrivelser til alle j&#248;dene i de ett hundre og tjuesju landskapene i Ahasverus&#8217; rike med vennlige og alvorlige ord, 31og p&#229;la dem &#229; holde ved lag disse purim-dagene p&#229; den fastsatte tiden, slik som j&#248;den Mordekai og dronning Ester hadde p&#229;lagt dem, og slik som de hadde stadfestet det for seg selv og etterkommerne sine, med vedtekten om faste og klagerop. 32Slik ble disse forskriftene om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det ble oppskrevet i en bok. </div>
 </div>
 </div>
</div>

La oss lese Bibelen sammen (September)Prøve

Skriften

Om denne planen

Liknende planer

La oss lese bibelen sammen (Oktober)

La oss lese Bibelen sammen (November)

La oss lese Bibelen sammen (Desember)

Anthem: Nåden i din historie

Den lille faste