Høysangen 1:7-17
Høysangen 1:7-17 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? Hvorfor skal jeg være som en tilsløret kvinne som går omkring ved dine venners flokker? Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner, så følg sauenes spor og vokt dine kje ved gjeterhyttene! Med hestene foran faraos vogner vil jeg ligne deg, min kjæreste! Fagre er dine kinn mellom kjedene, din hals i perleradene. Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på. Så lenge kongen satt ved sitt bord, ga min nardussalve sin duft. Min elskede er for meg en myrrapose som hviler mellom mine bryster. Min elskede er for meg en blomsterklase fra hennabusken i En-Gedis vingårder. Hvor vakker du er, min kjæreste, hvor vakker du er! Dine øyne er som duer. Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Og vårt leie er grønt. Sedrer er bjelkene i vårt hus, sypresser er tak og loft.
Høysangen 1:7-17 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Si meg, du som min sjel elsker, hvor er det du fører din flokk til beite, hvor er det du lar dem hvile ved middagstid, så jeg ikke skulle være som en med slør borte ved flokkene til dine venner. Hvis ikke du vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sauenes fotspor og gjet dine kje ved hyrdens telt. For meg, min elskede, er du som min hoppe foran Faraos vogner. Dine kinn er så nydelige med pynt, din hals med perlebånd. Vi vil lage smykker av gull til deg, beslått med sølvkuler. Bruden Så lenge kongen sitter til bords, sprer min nardusparfyme sin duft. Min elskede er for meg en bunt med myrra, som hviler mellom mine bryster. Min elskede er for meg en hennaklase i vingårdene ved En-Gedi. Se, hvor du er vakker, min kjæreste! Se, hvor du er vakker! Du har en dues øyne. Se hvor vakker du er, min elskede, ja herlig! Også vårt leie er grønt. Bjelkene i våre hus er av seder, og våre takbjelker av sypress.
Høysangen 1:7-17 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder? Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter! Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på. Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft. Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
Høysangen 1:7-17 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Si meg, du som jeg elsker, hvor gjeter du? Hvor hviler du ved middagstid? Hvorfor skulle jeg gå som en kvinne med slør der vennene dine gjeter sauene? Om du ikke vet det, du vakreste av kvinner, følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine nær gjeterhyttene! Jeg vil ligne deg med en hoppe mellom faraos vogner, min elskede. Fine er dine kinn mellom perlesnorene, halsen din med kjede rundt. Snorer av gull skal vi lage til deg, med sølvperler på. Når kongen er hos meg, dufter nardussalven min. Kjæresten min er en myrrakvist, han overnatter mellom brystene mine. Kjæresten min er en klase hennablomster på En-Gedis vinmarker. Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer! Så vakker du er, kjæresten min, så god, så grønt vårt leie! Sedrer er bjelker i vårt hus. Sypresser er tak og himling.
Høysangen 1:7-17 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
«Si meg, ¬du som min sjel elsker, hvor gjeter du din hjord? Hvor lar du den hvile ¬ved middagstid? Hvorfor skal jeg gå ¬som en kvinne med slør der vennene dine ¬gjeter sin hjord?» «Hvis du ikke vet det, du fagreste blant kvinner, så følg i saueflokkens spor og før dine kje på beite nær gjeterbuene.» «Min elskede, jeg vil ligne deg med hestene ¬foran faraos vogner. Dine kinn er vakre, ¬prydet med kjeder, og din hals er vakker ¬med perlebånd. Lenker av gull skal vi lage ¬til deg, lenker med sølvkuler på.» Liflig dufter min nardussalve så lenge kongen ¬sitter ved bordet. Min kjæreste ¬er lik myrrabunten som hviler ved mitt bryst. Min kjæreste ¬er en blomsterklase på hennabusken ¬i En-Gedis hager. «Hvor vakker du er, ¬min elskede, ja, vakker, med øyne som duer.» «Hvor vakker du er, min venn, så fager du er! Nå er vårt leie grønt ¬og frodig. Sedrer er bjelker i vårt hus, og sypresser er tak og loft.»