«Si meg, ¬du som min sjel elsker, hvor gjeter du din hjord? Hvor lar du den hvile ¬ved middagstid? Hvorfor skal jeg gå ¬som en kvinne med slør der vennene dine ¬gjeter sin hjord?» «Hvis du ikke vet det, du fagreste blant kvinner, så følg i saueflokkens spor og før dine kje på beite nær gjeterbuene.» «Min elskede, jeg vil ligne deg med hestene ¬foran faraos vogner. Dine kinn er vakre, ¬prydet med kjeder, og din hals er vakker ¬med perlebånd. Lenker av gull skal vi lage ¬til deg, lenker med sølvkuler på.» Liflig dufter min nardussalve så lenge kongen ¬sitter ved bordet. Min kjæreste ¬er lik myrrabunten som hviler ved mitt bryst. Min kjæreste ¬er en blomsterklase på hennabusken ¬i En-Gedis hager. «Hvor vakker du er, ¬min elskede, ja, vakker, med øyne som duer.» «Hvor vakker du er, min venn, så fager du er! Nå er vårt leie grønt ¬og frodig. Sedrer er bjelker i vårt hus, og sypresser er tak og loft.»
Les Høysangen 1
Del
Sammenlign alle versjoner: Høysangen 1:7-17
Lagre vers, les offline, se undervisningsklipp og mer!
Hjem
Bibel
Leseplaner
Videoer