Obadja 1:1-14
Obadja 1:1-14 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Obadjas syn. Så sier Herren Herren om Edom: En tidende har vi hørt fra Herren, et bud er sendt ut blant hedningefolkene: Stå opp, la oss reise oss til kamp mot Edom. Se, jeg vil gjøre deg liten blant hedningefolkene. Du skal bli dypt foraktet. Ditt hjertes overmot har bedratt deg, du som bor i fjellkløfter, i din høye bolig. Du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte meg ned til jorden? Om du bygger høyt som ørnen, om du setter ditt rede blant stjerner, så vil jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. Om tyver kom til deg, eller røvere om natten - å, hvor du blir tilintetgjort! - ville de da stjele mer enn de trengte? Om det kom til deg folk som ville høste din vin, ville de da ikke la det bli en etterhøst tilbake? Men hvor blir ikke Esau* ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt! Dine forbundsfeller driver deg like til grensen, de du hadde fred med, sviker deg og får overhånd over deg. De menn som spiser ditt brød, setter snare for deg. - Det er ingen forstand hos ham! Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. For ditt voldsverk mot Jakob, din bror, skal skam dekke deg. Du skal bli utryddet til evig tid. Den dagen da du sto på avstand, den dagen da fremmede førte bort hans gods, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem - da var også du som en av dem. Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag. Gled deg ikke over Judas barn den dag de går til grunne. Lukk ikke din munn så vidt opp på trengselens dag. Dra ikke inn gjennom mitt folks port den dagen de er i nød. Se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dagen de er i nød. Legg ikke hånd på deres gods den dagen de er i nød. Stå ikke ved veiskillet for å hogge ned dem av mitt folk som er sluppet unna. Overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag.
Obadja 1:1-14 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Obadjas syn. Så sier Herren Israels Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, og en budbærer er sendt ut blant folkeslagene: «Stå opp, og la oss reise oss til strid mot henne». «Se, Jeg skal gjøre deg liten blant folkeslagene. Du skal bli dypt foraktet. Ditt overmodige hjerte har forført deg, du som bor i klippens skjulesteder, som har din bolig så høyt. Du sier i ditt hjerte: ‘Hvem kan styrte meg ned til jorden?’ Selv om du stiger så høyt som ørnen, og du legger ditt rede blant stjernene, skal Jeg styrte deg ned derfra», sier Herren. «Hvis tyver kom til deg, røvere om natten, å, hvor du blir ødelagt! Ville de ikke bare stjele til de hadde nok? Hvis druesamlere kom til deg, ville de da ikke la det stå igjen noe til etterhøst? Å, hvor Esau skal ransakes! Å, hvor hans skjulte skatter skal oppspores! Alle mennene i ditt forbund skal drive deg helt til grensen. De mennene som holder fred med deg, skal forføre deg og få overmakten over deg. De som spiser ditt brød, skal legge en felle for deg. ‘Han har ingen forstand.’ Skal Jeg ikke utrydde de vise fra Edom på den dagen, og forstand fra Esaus fjell», sier Herren? «Da skal dine mektige bli forferdet, Teman, så hver mann fra Esaus fjell skal drepes og utryddes. På grunn av volden mot din bror Jakob skal du dekkes av skam, og du skal bli utryddet for evig. På den dag da du sto på den andre siden, på den dag da fremmede førte bort det han eide, da utlendinger kom inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. Men du skulle ikke se ned på din brors dag, på hans bortførelses dag. Du skulle ikke glede deg over Judas barn på deres ødeleggelses dag. Du skulle ikke tale store ord på trengselens dag. Du skulle ikke gå inn gjennom Mitt folks port på deres undergangs dag. Sannelig, du skulle ikke se ned på det onde som kom over ham på hans undergangs dag, og ikke strekke hånden ut mot det han eier på hans undergangs dag. Du skulle ikke stå ved veiskillet for å utrydde dem som slapp unna. Du skulle ikke overgi dem som var igjen av ham på trengselens dag.
Obadja 1:1-14 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Obadias'syn. Så sier Herren, Israels Gud, om Edom: En tidende har vi hørt fra Herren, og et bud er sendt ut blandt hedningefolkene: Stå op og la oss reise oss til strid mot det! Se, liten vil jeg gjøre dig blandt hedningefolkene; du skal bli dypt foraktet. Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, i din høie bolig, du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte mig ned til jorden? Om du bygger høit som ørnen og setter ditt rede blandt stjerner, vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren. Om tyver kom til dig eller røvere om natten(-)å, hvor du blir tilintetgjort! (-)mon de da vilde stjele mere enn det de trengte? Om det kom til dig folk som vilde høste din vin, vilde de da ikke levne en efterhøst? Men hvor blir ikke Esau ransaket, og hans skjulte skatter opsøkt! Like til grensen følger alle dine forbundsfeller dig; dine gode venner sviker dig og får overhånd over dig; de menn som eter ditt brød, legger en snare for dig. Det er ingen forstand hos ham! Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke dig, og du skal bli utryddet til evig tid. Den dag da du holdt dig unda, den dag da fremmede bortførte hans gods, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag, og gled dig ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og lukk ikke din munn så vidt op på trengselens dag! Dra ikke inn gjennem mitt folks port den dag de er i nød, se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dag de er i nød, og legg ikke hånd på deres gods den dag de er i nød, og stå ikke på veiskjellet for å utrydde dem av mitt folk som har sloppet unda, og overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag!
Obadja 1:1-14 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!» Se, jeg gjør deg liten blant folkene, dypt foraktet skal du være. Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN. Om tyver kom til deg, om røvere kom om natten – det er ute med deg! – da tok de vel bare det de trengte. Om drueplukkere kom til deg, da lot de vel etterhøsten bli igjen. Men Esau blir gjennomsøkt, hans skjulte skatter letes opp. Alle du var i pakt med, driver deg av sted mot grensen. Alle du hadde fred med, sviker deg og seirer over deg. De som delte brød med deg, setter feller for deg: «Det finnes ikke forstand i ham.» Den dagen, sier HERREN, skal jeg utslette de vise i Edom og klokskapen på Esaus fjell. Dine krigere, Teman, blir slått av skrekk, for hver og en skal utryddes fra Esaus fjell. På grunn av drap og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem. Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag!
Obadja 1:1-14 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Dette er Obadjas syner. Så sier Herren Gud om Edom: En tidende har vi hørt ¬fra Herren, et bud er sendt ut blant folkene: «Stå opp, la oss reise oss ¬til strid mot Edom!» Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene, dypt foraktet skal du være. Ditt hjertes hovmod ¬har narret deg, du som bor i fjellkløfter og har ditt tilhold i høydene, du som tenker med deg selv: Hvem kan styrte meg til jorden? Om du bygger høyt som ørnen, ja, legger ditt rede ¬blant stjernene, så vil jeg styrte deg ned derfra, lyder ordet fra Herren. Om det kom tyver til deg eller røvere om natten – å, hvor du blir herjet – ville de da stjele mer ¬enn de trengte? Om du hadde høstfolk ¬i din vingård, ville de da ikke la det bli en etterhøst tilbake? Å, hvor Esau er blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsporet! Dine paktsfeller driver deg ¬like til grensen. Folk du hadde fred med, ¬har sviktet deg; de har fått overtaket på deg. De som spiste av ditt brød, har satt snarer for deg og sier: «Han har ingen forstand.» Den dagen vil jeg sannelig utrydde de vise fra Edom og de kloke fra Esaus fjell, lyder ordet fra Herren. Dine krigere, Teman, ¬skal lammes av redsel, hver eneste mann skal bli drept og ryddes bort fra Esaus fjell. For ditt voldsverk mot Jakob, ¬din bror, skal du skjules av skam. Du skal utryddes for alltid. Den dagen du holdt deg borte, den dagen fremmede røvet ¬hans gods, da utlendinger gikk inn ¬i hans port og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. Du skulle ikke ha sett med fryd på din bror ¬da ulykken rammet ham, ikke gledet deg over judeerne den dagen de gikk til grunne, og ikke brukt så store ord den tid de var i nød. Du skulle ikke ha trengt inn i porten til mitt folk ¬på ulykkesdagen. Du skulle slett ikke ha ¬gledet deg over det de led ¬på ulykkesdagen, og ikke strakt hånden ut for å ta deres rikdom ¬på ulykkesdagen. Du skulle ikke ha stått ¬ved veiskillene og hogd ned dem ¬som prøvde å komme unna, og ikke utlevert dem ¬som slapp fra det den dagen folket var i nød.