Obadja 1:1-14

Dette er Obadjas syner. Så sier Herren Gud om Edom: En tidende har vi hørt ¬fra Herren, et bud er sendt ut blant folkene: «Stå opp, la oss reise oss ¬til strid mot Edom!» Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene, dypt foraktet skal du være. Ditt hjertes hovmod ¬har narret deg, du som bor i fjellkløfter og har ditt tilhold i høydene, du som tenker med deg selv: Hvem kan styrte meg til jorden? Om du bygger høyt som ørnen, ja, legger ditt rede ¬blant stjernene, så vil jeg styrte deg ned derfra, lyder ordet fra Herren. Om det kom tyver til deg eller røvere om natten – å, hvor du blir herjet – ville de da stjele mer ¬enn de trengte? Om du hadde høstfolk ¬i din vingård, ville de da ikke la det bli en etterhøst tilbake? Å, hvor Esau er blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsporet! Dine paktsfeller driver deg ¬like til grensen. Folk du hadde fred med, ¬har sviktet deg; de har fått overtaket på deg. De som spiste av ditt brød, har satt snarer for deg og sier: «Han har ingen forstand.» Den dagen vil jeg sannelig utrydde de vise fra Edom og de kloke fra Esaus fjell, lyder ordet fra Herren. Dine krigere, Teman, ¬skal lammes av redsel, hver eneste mann skal bli drept og ryddes bort fra Esaus fjell. For ditt voldsverk mot Jakob, ¬din bror, skal du skjules av skam. Du skal utryddes for alltid. Den dagen du holdt deg borte, den dagen fremmede røvet ¬hans gods, da utlendinger gikk inn ¬i hans port og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. Du skulle ikke ha sett med fryd på din bror ¬da ulykken rammet ham, ikke gledet deg over judeerne den dagen de gikk til grunne, og ikke brukt så store ord den tid de var i nød. Du skulle ikke ha trengt inn i porten til mitt folk ¬på ulykkesdagen. Du skulle slett ikke ha ¬gledet deg over det de led ¬på ulykkesdagen, og ikke strakt hånden ut for å ta deres rikdom ¬på ulykkesdagen. Du skulle ikke ha stått ¬ved veiskillene og hogd ned dem ¬som prøvde å komme unna, og ikke utlevert dem ¬som slapp fra det den dagen folket var i nød.