Markus 5:5-20
Markus 5:5-20 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Hele tiden, natt og dag, for han omkring i gravene og fjellene, og han skrek og slo seg selv med steiner. Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham. Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg! For han hadde sagt til ham: Du urene ånd, far ut av mannen! Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. Og han bønnfalt ham om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet. De urene åndene ba ham og sa: Send oss i svinene, så vi kan fare inn i dem. Han ga dem lov til det. Da for de urene åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sjøen, og de druknet i sjøen. De som gjette dem, tok flukten, og de fortalte om dette i byen og i grendene. Folk kom da ut for å se hva som var skjedd. Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der påkledd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen. Og de ble slått av frykt. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte, og hva som var skjedd med svinene. Og de begynte å bønnfalle ham om å dra bort fra bygdene deres. Da han gikk i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få bli med ham. Han lot ham ikke få lov til det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Markus 5:5-20 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Hele tiden, både natt og dag, var han i fjellene og i gravene, og han skrek og skar seg opp med steiner. Da han så Jesus på lang avstand, sprang han bort og kastet seg ned for Ham. Han ropte høyt og sa: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg besverger Deg ved Gud at Du ikke må pine meg!» For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» Så spurte Han: «Hva er ditt navn?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» Han tryglet Ham inntrengende om ikke å sende dem bort fra området. Nå gikk det en stor griseflokk på beite like ved fjellene. Alle demonene ba Ham og sa: «Send oss i grisene, så vi kan fare inn i dem.» Det ga Jesus dem straks lov til. Da for de urene åndene ut, og så for de inn i grisene; tallet på dem var omkring 2000. Og griseflokken sprang i veldig fart ned bratthenget og ut i sjøen, og de druknet i sjøen. Da flyktet de som passet grisene, og fortalte om dette i byen og i bygdene. Folk gikk ut for å se hva som var skjedd. De kom da til Jesus og så at han som hadde vært demonbesatt av legionen, satt påkledd og frisk til sinns. Og de ble redde. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått til med ham som hadde vært demonbesatt, og om grisene. Da begynte de å bønnfalle Ham om å gå bort fra deres område. Da Han gikk i båten, kom han som hadde vært demonbesatt, og ba inderlig om å få være med Ham. Jesus lot ham ikke få lov, men sa til ham: «Gå hjem til dine og fortell dem hvilke store ting Herren har gjort for deg, og hvordan Han har forbarmet seg over deg.» Han gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis om alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Markus 5:5-20 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener. Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham, og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig! For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd! Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange. Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden. Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet, Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem! Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen. Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt. Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet. Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene. Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker. Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham. Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig! Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Markus 5:5-20 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Natt og dag fór han skrikende omkring i gravhulene og i fjellet og skamslo seg selv med steiner. Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg pålegger deg ved Gud: Pin meg ikke!» For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» Nå spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av området. Det gikk en stor griseflokk og beitet der ved fjellet, og de urene åndene ba ham: «Send oss bort til grisene, så vi kan fare inn i dem!» Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de. Grisepasserne løp av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring, og folk dro av sted for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, så de han som hadde hatt alle de onde åndene i seg, sitte påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt. De som hadde sett på, fortalte dem hvordan det var gått for seg med ham som hadde hatt de onde åndene, og med grisene. Og de bønnfalt Jesus om å dra bort fra området deres. Jesus gikk i båten, og han som hadde hatt de onde åndene, ba om å få være med ham. Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.» Han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Markus 5:5-20 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner. Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!» For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.» Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!» Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de. De som gjette dem, løp av sted og fortalte det i byen og grendene omkring, og folk kom ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de forferdet. De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene. Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres. Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham. Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.» Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.