Markus 5:5-20

Markus 5:5-20 N78BM

Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner. Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!» For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.» Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!» Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de. De som gjette dem, løp av sted og fortalte det i byen og grendene omkring, og folk kom ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de forferdet. De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene. Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres. Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham. Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.» Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Markus 5:5-20