Markus 11:1-19
Markus 11:1-19 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted, og sa til dem: Gå bort til den landsbyen som ligger like foran dere. Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, en som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og dersom noen sier til dere: Hvorfor gjør dere dette? - da skal dere si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake hit. De gikk da av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen av dem som sto der, sa da til dem: Hva er det dere gjør? Løser dere folen? Men de svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem få den. Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og han satte seg på den. Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgreiner som de hogg på markene. De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! Og han gikk inn i Jerusalem, inn i templet. Der så han seg omkring overalt. Men da det allerede var sent på dagen, dro han ut til Betania sammen med de tolv. Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid. Da tok han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette. De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker. Og han tillot ikke noen å bære redskap gjennom templet. Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule! Dette fikk yppersteprestene og de skriftlærde høre, og de prøvde å finne råd til å få ryddet ham av veien. For de fryktet for ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære. Da det ble kveld, dro han ut av byen.
Markus 11:1-19 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da de nærmet seg Jerusalem, Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Han to av disiplene sine av sted, og Han sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Så snart dere har kommet inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen har sittet på før. Løs den og kom hit med den! Hvis noen sier til dere: ‘Hvorfor gjør dere dette?’, si da: ‘Herren har bruk for den.’ Og straks skal han sende den hit.» Så gikk de av sted og fant eselfolen bundet ved døren utenfor i gaten, og de løste den. Men noen av dem som sto der, spurte dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere eselfolen?» De svarte dem akkurat slik Jesus hadde sagt. Da lot de dem gå. Så kom de med eselfolen til Jesus og bredte klærne sine på den, og Han satte seg på den. Mange la klærne sine utover på veien, og andre hogg løvgrener av trærne og spredde dem på veien. Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: «Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike, som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i tempelet. Etter at Han hadde sett på alt som var der, og da det allerede var blitt sent, gikk Han ut til Betania sammen med de tolv. Neste dag, da de var kommet ut fra Betania, ble Han sulten. På lang avstand så Han et løvrikt fikentre. Da gikk Han for å se om Han kunne finne noe frukt på det. Da Han kom bort til det, fant Han ikke noe annet enn løv, for det var ikke årstiden for fiken. Da sa Jesus til treet: «Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg.» Og disiplene Hans hørte det. Så kom de til Jerusalem. Da gikk Jesus inn i tempelet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i tempelet, og Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. Og Han lot ikke noen bære varer gjennom tempelet. Så begynte Han å undervise og sa til dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule. » De skriftlærde og øversteprestene hørte det, og de prøvde å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. For de fryktet Ham siden hele folket undret seg over Hans lære. Da kvelden kom, gikk Han ut av byen.
Markus 11:1-19 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit! Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen. Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den. Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen? Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den. Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den. Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene. Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste! Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv. Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
Markus 11:1-19 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit! Og om noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.’» De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen av dem som sto der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» De svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de gå. Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: « Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! » Han dro inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen. Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener. Da sa han til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det. Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule .» Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære. Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen.
Markus 11:1-19 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake.» De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen som stod der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?» De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den. Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp. Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien. Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste! Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv. Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener. Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene. Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen. Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.» Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære. Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.