Markus’ evangelium 11:1-19

Markus’ evangelium 11:1-19 BGO

Da de nærmet seg Jerusalem, Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Han to av disiplene sine av sted, og Han sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Så snart dere har kommet inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen har sittet på før. Løs den og kom hit med den! Hvis noen sier til dere: ‘Hvorfor gjør dere dette?’, si da: ‘Herren har bruk for den.’ Og straks skal han sende den hit.» Så gikk de av sted og fant eselfolen bundet ved døren utenfor i gaten, og de løste den. Men noen av dem som sto der, spurte dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere eselfolen?» De svarte dem akkurat slik Jesus hadde sagt. Da lot de dem gå. Så kom de med eselfolen til Jesus og bredte klærne sine på den, og Han satte seg på den. Mange la klærne sine utover på veien, og andre hogg løvgrener av trærne og spredde dem på veien. Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: «Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike, som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i tempelet. Etter at Han hadde sett på alt som var der, og da det allerede var blitt sent, gikk Han ut til Betania sammen med de tolv. Neste dag, da de var kommet ut fra Betania, ble Han sulten. På lang avstand så Han et løvrikt fikentre. Da gikk Han for å se om Han kunne finne noe frukt på det. Da Han kom bort til det, fant Han ikke noe annet enn løv, for det var ikke årstiden for fiken. Da sa Jesus til treet: «Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg.» Og disiplene Hans hørte det. Så kom de til Jerusalem. Da gikk Jesus inn i tempelet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i tempelet, og Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. Og Han lot ikke noen bære varer gjennom tempelet. Så begynte Han å undervise og sa til dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule. » De skriftlærde og øversteprestene hørte det, og de prøvde å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. For de fryktet Ham siden hele folket undret seg over Hans lære. Da kvelden kom, gikk Han ut av byen.