Lukas 7:31-50

Lukas 7:31-50 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Hvem skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med? Hva er de lik? De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse! Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte! For Johannes, døperen, er kommet, han verken eter brød eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en ond ånd! Menneskesønnen er kommet, han eter og drikker, og dere sier: Se for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn! Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans mange ganger og salvet dem med salven. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han etterga mest. Han sa til ham: Du dømte rett! Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun vætte føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra den stund jeg kom inn. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet føttene mine med salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. Da begynte de som var sammen med ham ved bordet å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!

Lukas 7:31-50 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Og Herren sa: «Hva skal Jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med, og hva er de lik? De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger for dere, men dere gråt ikke.’ For døperen Johannes er kommet, og han verken spiser brød eller drikker vin, og dere sier: ‘Han er besatt av en demon.’ Menneskesønnen er kommet, og Han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!’ Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.» Deretter spurte en av fariseerne om Jesus ville spise sammen med ham, og Han gikk til fariseerens hus og satte seg til bords. Og se, det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med velduftende olje, hun stilte seg bak Ham ved føttene Hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene Hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Og hun kysset føttene Hans og salvet dem med den velduftende oljen. Da fariseeren som hadde innbudt Ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne Mannen hadde vært en profet, ville Han visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved Ham, at hun er en synderinne.» Jesus svarte ham: «Simon, Jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Mester, si det!» «Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte 500 denarer og den andre 50. Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, etterga han begge to gjelden. Si Meg da, hvem av dem vil elske ham mest?» Simon svarte: «Jeg vil tro det må være den som han etterga mest.» Jesus sa til ham: «Du har dømt rett.» Så snudde Han seg til kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga Meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene Mine med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga Meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse føttene Mine siden Jeg kom inn. Du salvet ikke hodet Mitt med olje, men denne kvinnen har salvet føttene Mine med velduftende olje. Jeg sier deg: Hennes synder, de som er så mange, er henne tilgitt, derfor elsker hun så mye. Men den som har fått lite tilgitt, elsker lite.» Så sa Han til henne: «Dine synder er deg tilgitt.» De som satt til bords med Ham, begynte å si med seg selv: «Hvem er Denne som til og med tilgir synder?» Så sa Han til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»

Lukas 7:31-50 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like? De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt! Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!

Lukas 7:31-50 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Hva skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de? De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte.’ For døperen Johannes er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes.» En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Lukas 7:31-50 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

Menneskene i denne slekt, hva skal jeg sammenligne dem med? Hvem ligner de? De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte. For døperen Johannes er kommet; han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: Han er besatt. Menneskesønnen er kommet; han både spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle dens disipler.» En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår. Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter. Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»